Syrere lukkes inne i krigen

Syrere som vil ut av det krigsherjede landet møter stadig flere hindre. Både til Tyrkia, Jordan og Libanon er det nå nesten umulig å komme seg. Nå planlegger Tyrkia å ferdigstille en betongmur langs hele den 900 kilometer lange grensen til Syria.

– Det er ikke nytt at det er vanskelig å komme ut av Syria, men vi ser nå at det bare blir verre, sier den danske flyktning- og asyleksperten Thomas Gammeltoft-Hansen til Dagsavisen.

Les også: - Den store faren for Europa er at Syrias naboland sier at nok er nok

Samme som Europa

Syrias naboland slapp lenge inn de fleste syrere som flyktet. Tyrkia, Jordan, Libanon, Irak og Egypt har tatt imot hele 95 prosent av de syriske flyktningene.

Da Dagsavisen intervjuet Thomas Gammeltoft-Hansen i april, advarte han om at Syrias naboland nettopp ville slutte å ta inn flyktninger fra Syria. Det er det vi ser nå, mener han. Han ser det som skjer delvis som en effekt av at Europa nærmest har lukket sine egne grenser.

– Nabolandene gjør akkurat det Europa har gjort, det er den samme dynamikken. Man kan se på det som en strenghetsspiral. Når Syrias naboland nærmest lukker grensene er det fordi de ikke lenger vil være endestasjon. Hvis ikke det er mulig å få flyktningene videre, vil også nabolandene si stopp, sier Gammeltoft-Hansen, som er forskningssjef ved Raoul Wallenberg-instituttet i Sverige og tidligere forskningssjef ved Dansk institutt for menneskerettigheter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mur

På grensen mellom Syria og Tyrkia er det allerede en mur på plass langs 200 kilometer av strekningen, og byggingen ble påbegynt i 2014. Denne skal etter planen forlenges til å gjelde hele grensen på til sammen 900 kilometer.

– Byggingen vil være ferdig innen fem måneder, sa en talsperson fra tyrkiske myndigheter til nyhetsbyrået Reuters nylig.

Det er flere grunner til at tyrkiske myndigheter vil bygge en konkret barriere på grensen. Tyrkia, som har vært hardt rammet av terror de siste par år, prøver å få mer kontroll over hvem som krysser grensen, og ønsker spesielt å redusere trusselen fra gruppen Den islamske staten (IS) og få kontroll over kurdiske militsgrupper langs grensen.

Drept

Men dette vil også merkes for syriske flyktninger, som allerede har store problemer med å krysse grensen. Av de totalt 19 offisielle grensepassasjene er nå kun to åpne som lovlige passeringsområder for syriske flyktninger. Siden mars 2015 har selv disse vært stengt for det store flertallet av syrere som har prøvd å komme seg over, skriver Politico. Flyktningene er prisgitt menneskesmuglere, og reisen over er både dyr, svært farlig og i mange tilfeller umulig å gjennomføre. Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch har rapportert om at syriske flyktninger er blitt skutt og drept av tyrkiske grensevakter idet de var i ferd med å bli smuglet over til Tyrkia. De første rapportene om dette kom i mars.

– Siden den gang er det blitt nærmest umulig å komme inn til Tyrkia, sier Gerry Simpson i Human Rights Watch, ifølge Politico.

– Mer desperat

De syriske nabolandene har tatt imot den absolutt største andel av syriske flyktninger; Tyrkia 2.7 millioner, Jordan 650.000 og Libanon en million. Også til Jordan og Libanon er det nå vanskelig for syrere å komme. Grensene til Jordan ble stengt for de fleste syrere i september 2014. For øyeblikket er 75.000 flyktninger fanget i et slags ingenmannsland i ørkenen på grensen mellom Jordan og Syria. De kommer ikke inn i Jordan, og etter et terrorangrep ved grensen har jordanske myndigheter lukket to grenseoverganger. Humanitære organisasjoner er avskåret fra å nå disse menneskene, advarte Amnesty i september.

Libanon avsluttet sin åpen-dør-politikk i januar 2015, og har nå strenge visumrestriksjoner for syrere som vil inn.

Thomas Gammeltoft-Hansen sier det blir stadig farligere å komme seg ut av Syria, og at en mur ved den tyrkiske grensen vil gjøre det enda farligere.

– Det er umulig å lukke grenser hermetisk, og til tross for at det lenge har vært restriksjoner, har det ikke vært umulig å krysse grensene. Men nå kan man frykte en enda større opphopning av mennesker ved grenseområdene, og dermed en enda større humanitær katastrofe. For hvis de ikke kommer seg ut av Syria, er det nesten umulig for de internasjonale humanitære organisasjonene å nå dem. Det vil igjen føre til enda mer desperate forsøk på å komme seg over grensen, sier Gammeltoft-Hansen.

At resten av verden har avlastet nabolandene i så liten grad, gjør det vanskelig å kritisere nabolandene for at de stenger grensene, påpeker han.

– Nabolandene er blitt utsatt for et urimelig press. De har i vidt omfang holdt grensene åpne, men har sett at Vesten verken ikke har avlastet nok, verken økonomisk eller ved å ta inn flere kvoteflyktninger fra Syria. Det er svært vanskelig for Europa å kritisere Tyrkia, for med hvilken legitimitet skulle det være? Det vil være å skyte seg selv i foten for Europa, som selv har inngått en avtale med Tyrkia om å stanse flyktningene ved inngangen til EU, sier Gammeltoft-Hansen.