Store skader på verdensarv

– Dette var en veldig dramatisk brann, som rammet et av de viktigste kulturminnene, i det minste i den vestlige verden, sier fagdirektør Ulf Holmene hos Riksantikvaren til Dagsavisen.

Etter at brannmannskapene hadde kjempet mot flammene siden mandag kveld, var brannen i den ikoniske katedralen slukket i går formiddag.

Da var spiret og deler av taket slukt av flammene, men selve bygningsstrukturen ble reddet.

Les også: Notre-Dame med store brannskader - Macron lover gjenoppbygging

Relikvier og kunst

Katedralen, som ble påbegynt i 1163, er et viktig symbol, både for Frankrike og katolisismen, forklarer Holmene.

– Katedralen er en viktig del av europeisk kunst- og arkitekturhistorie. De katolske relikviene som oppbevares der har også stor trosbetydning for mange katolikker, sier han.

Flere av kunstskattene er ifølge franske myndigheter reddet ut av katedralen, men noen kan også ha gått tapt.

Holmene sier det ikke er mange hendelser i nyere tid som kan sammenlignes med brannen i Notre-Dame. Han trekker fram ødeleggelser i flere land under andre verdenskrig, men også Palmyra i Syria som et viktig eksempel.

– Det var veldig dramatisk, og er nok noe av det som til en viss grad kan sammenlignes med dette, sier Holmene.

IS-ødeleggelser

Etter at ekstremistgruppa IS inntok verdensarvbyen Palmyra i 2015, ble en rekke historiske bygninger og gjenstander ødelagt, deriblant det 2.000 år gamle Bel-tempelet.

– Det er et særs viktig kulturminne som ble sprengt i lufta av ideologiske grunner. Det er et eksempel på hvor mye følelser, både positive og negative, som er knyttet til kulturminner, fortsetter Holmene, som advarer mot å sette ulike ødeleggelser opp mot hverandre.

Det samme gjør professor i historisk arkeologi, Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Vi skal være forsiktige med gradering, sier han.

Ekstremistgruppa IS ødela et flere tusen år gammelt tempel i Palmyra i Syria. Foto: Louai Beshara/NTB scanpix

Også Christophersen trekker spesielt fram Palmyra når det er snakk om ødeleggelser av verdensarv.

– Notre-Dame blir ødelagt, og det er nesten som om en hel verden følger med. Det synges salmer og er maksimal beredskap, sier Christophersen.

– Men da Palmyra ble ødelagt var det mer en sensasjon, som så forsvant, mener professoren.

Noe av bakgrunnen kan være at flere i Europa har et forhold til Paris, forklarer han.

– Jeg tror tilstedeværelse og nærhet betyr mye, sier Christophersen.

Les også: Flere hundre mistet livet i kampene om Palmyra

Vestlig kulturarv

Der ødeleggelsene av Palmyra er en krigshandling, ser brannen i Notre-Dame ut til å ha vært en ulykke.

Frankrikes president Emmanuel Macron lovet mandag kveld at katedralen skal gjenreises. Han sa også at en internasjonal innsamlingsaksjon skal lanseres.

Holmene hos Riksantikvaren mener det er naturlig at verdenssamfunnet stiller opp for Notre-Dame.

– Det er en viktig del av verdens kulturarv og den kristne kulturarven. Men det er også viktig at man ikke blir for selvsentrert eller bare opptatt av europeisk kultur, sier han.

– Vesten må ikke bringe videre kulturimperialismen. Palmyra og andre lignende tap er like viktige og vesentlige å ta tak i, fortsetter han.

Les også: Unike kulturminner truet

Krigsherjinger

Verdens kulturarv har fått hard medfart i flere kriger. Under invasjonen av Irak i 2003 ble Ur, som skal være verdens eldste by, vandalisert av amerikanske soldater. Oldtidsbyen Babylon, sør for Iraks hovedstad Bagdad, var under krigen i 2003 og 2004 tilholdssted for en militærbase. Ifølge UNESCO ble det gjort stor og uopprettelig skade på ruinene av den 4000 år gamle byen.

Islamistgruppa IS sto på sin side også for store ødeleggelser på oldtidsbyene Nimrud og Hatra i Irak i 2015. Begge var på UNESCOs verdensarvliste.

– Når kulturminner blir ødelagt, handler det gjerne om at noen vil at de skal bli det, sier historieprofessor Tor Einar Fagerland ved NTNU.

Stari Most-brua i Bosnia-Hercegovina ble bombet i 1993. Foto: Stringer/NTB scanpix

Et eksempel på det, er ødeleggelsen av Stari Most-brua i Mostar i Bosnia-Hercegovina under Bosnia-krigen. Brua, som bandt sammen den kristne og muslimske delen av befolkningen, ble bombet i 1993.

– Det ble en viktig symbolsk handling å ødelegge den brua. Så ble den bygd opp igjen, som en like viktig symbolsk handling, sier han.

Les også: Verdensarv i grus