Snur ryggen til Putin

16.000 soldater, 200 pansrede kjøretøy og 150 fly og helikoptre skal delta i dagens storstilte militærparade i Moskva.

Markeringen av slutten av andre verdenskrig er en årlig feiring av den sovjetiske krigsinnsatsen og de mange millioner sivile og militære ofrene. President Vladimir Putin kaller seiersdagen 9. mai Russlands største høytidsdag.

Men i år blir feiringen større enn noensinne. Det er 70 år siden krigens slutt og dette blir den siste store markeringen der et betydelig antall av krigsveteranene som selv deltok i andre verdenskrig fortsatt er i live og kan delta. Russiske myndigheter har invitert statsledere fra hele verden til å bli med å feire.

Boikott

Men de fleste av dem blir hjemme i protest mot Russlands rolle i krigen i Ukraina, og den ulovlige annekteringen av Krim-halvøya i fjor. Den norske regjeringen er blant statslederne som har takket nei til invitasjonen fra Putin. Det samme gjelder Storbritannia, Frankrike, USA, Polen, Ukraina, Baltikum og Finland. Tysklands Angela Merkel har valgt et slags kompromiss og reiser til Russland, men først i morgen, dagen etter militærparaden.

Den norske Helsingforskomiteen har konkludert med at den mener det er riktig av statsminister Erna Solberg og andre statsledere å bli hjemme. Årets markering er blitt høypolitisk på grunn av Russlands aggresjon i Ukraina, og deltakelse kan bli oppfattet som en hyllest til dagens krigsmakt, sier generalsekretær i Helsingforskomiteen, Bjørn Engesland.

– I 2015 må vi se til dagens Russland. Vi har en svært alvorlig situasjon i Ukraina og økte spenningsforhold i Europa. Vi tillegger i stor grad Russland ansvaret for dette, sier Engesland.

Menneskerettighetsorganisasjonen jobber tett med sivilsamfunnet i Russland og Sentral-Asia og fredelig konfliktløsning gjennom dialog er i organisasjonens ånd. Likevel mener de det er rett å vise avstand nå.

– Vi er svært opptatt av kontakt mellom landegrensene og det har vi fortsatt tro på, men det ville være galt å late som ingenting og være til stede under en feiring av militæret i dagens situasjon. Det ville sendt et forvirrende signal som kunne bli brukt i den interne propagandaen mot den russiske befolkningen, sier Engesland.

Russland er en av verdens tre største militærmakter, og i paraden i dag skal russerne vise fram helt nye våpen og den nye stridsvognen Armata som «vil forbløffe verden», ifølge den russiske tabloidavisen Komsomolskaya Pravda.

I stedet vil bildene fra Moskva i dag vise fram tomme VIP-seter.

Vanskelig dilemma

Men Russlandforsker Kristian Lundby Gjerde ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier det ikke er sikkert at Putin vil føle seg isolert i dag.

For selv om en lang rekke vestlige statsledere blir hjemme, kommer det annet fint besøk til Moskva. Den mest prominente gjesten er Kinas president Xi Jinping. I tillegg kommer India og Sør-Afrika som alle er med i det økonomiske samarbeidet BRICS med Russland. Også Cubas president har meldt at han kommer.

I Russland blir statsledernes uteblivelse heller oppfattet som fiendtlighet mot Russland og at Vesten ikke anerkjenner innsatsen under andre verdenskrig, sier Gjerde.

Russlands utenrikspolitiske talskvinne Maria Zakharova sier alle ser ut til å ha glemt at statsledere skal reflektere landets og folkets interesser.

– Ingen har spurt de europeiske krigsveteranene om det er riktig å boikotte dem som mistet hundretusenvis av liv da de reddet Europa fra fascismen, sier Zakharova til avisen The Guardian.

Seiersdagen 9. mai har enorm betydning for både folket og myndighetene i Russland, sier NUPI-forsker Gjerde.

– Så godt som alle i Russland har slektninger som enten var med eller døde i krigen. Det er en viktig dag mange russere er stolte over. For myndighetene er 9. mai en dag alle kan samles om. Mens Sovjetunionen og Russlands historie er veldig omdiskutert og sammensatt, kan de med stor støtte i befolkningen fremstille seieren over nazismen som en entydig, positiv heltedåd, sier han.

Markeringen i Moskva setter vestlige statsledere i et vanskelig dilemma, mener Gjerde. De blir hjemme av frykt for at deltakelse kan bli oppfattet som støtte til Russland og bli misbrukt i russisk propaganda, men ved ikke å stille bidrar de samtidig til å gjøre avstanden større.

– En slik tankegang er også en del av den negative spiralen mellom Vesten og Russland. Boikotten er et uttrykk for konflikten, samtidig er den et bidrag til å gjøre konflikten enda litt vanskeligere, sier han.