Verden

– Penger hindrer endring

At USAs politikere er så avhengig av å samle inn store pengesummer, hindrer minoriteter i å nå toppen.

Bilde 1 av 2

NEW YORK (Dagsavisen): Det sier professor Christina Greer ved Fordham University i New York.

– De største og mektigste donorene er hvite rike menn som tjener på status quo, og som bevisst eller ubevisst holder kvinner og minoriteter ute, sier Greer til Dagsavisen.

Årets presidentvalgkamp kommer til å koste mer enn noen gang tidligere. Det samme gjorde valget for fire år siden, og valget fire år før det.

Professor Greer påpeker at dette ikke er noe nytt problem: Store penger har alltid investert for å beholde et system de selv tjener på. Men eksplosjonen av penger i amerikansk politikk de siste årene forsterker problemet.

– En ting er kostnaden. Men hvem som gir er like viktig, sier Greer til Dagsavisen.

De fleste som gir store summer til kandidatene er rike hvite eldre menn. Samtidig er USAs velgere i større grad flerkulturelle. USAs demografiske endringer er ikke lette å få syne på i USAs lovgivende forsamling: I USAs historie har bare en afroamerikansk kvinne, Carol Moseley Braun, sittet i Senatet.

Les også: Donald Trump er ingen klovn – han er livsfarlig

Dyrere

Ifølge beregninger gjort av storbanken Wells Fargo, vil årets valgkamp koste 7,5 milliarder dollar. Det er penger som kommer fra både private donorer, store selskaper, organisasjoner og fagforeninger. En kombinasjon av minimale reguleringer og regler som ikke følges opp, gjør det vanskelig for velgerne å vite hvem de ulike kandidatene tar imot penger fra. En høyesterettskjennelse fra 2010 åpnet for nær ubegrenset pengebruk i amerikanske valgkamper.

Samtidig har de økonomiske ulikhetene i USA vokst jevnt og trutt de siste 40 årene. Det kan være et demokratisk problem, sier Angus Deaton, vinner av Nobels minnepris i økonomi, til Dagsavisen.

– Ekstrem ulikhet kan gå på bekostning av demokratiet, hvis veldig rike mennesker tar over demokratiske prosesser på bekostning av andre, sier Deaton.

Han mener noe av grunnen til at outsidere som Donald Trump og Bernie Sanders har gjort det så bra i årets valg, er den økonomiske stagnasjonen store deler av USAs middel- og arbeiderklasse merker på kroppen.

Deaton vant Nobels minnepris i økonomi i fjor for sitt arbeid med fattigdom og forbruk i USA, og sin studie om hvordan fattige amerikaneres levekår er alvorlig forverret. Han fant blant annet at den forventede levealderen for hvite middelaldrende amerikanere går ned, og så på hvordan denne gruppen sliter med fattigdom, sosiale problemer, narkotikabruk og selvmord.

Deaton knytter disse problemene til Donald Trumps popularitet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Gjør opprør

– Donald Trump drar nytte av denne enorme frustrasjonen, sier Deaton.

Han påpeker at penger i politikken ikke er ensbetydende med makt, og at Trump og Sanders’ suksess viser en vilje blant folk til å slåss mot det de ser på som et system som ikke fungerer for dem.

En av valgkampens store overraskelser har vært den demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders, som konsekvent ikke tar imot noen donasjoner via såkalte Super PACs. Han har samlet inn over 40 millioner dollar bare i februar måned, hovedsakelig fra små donorer, som i gjennomsnitt har gitt under 30 dollar hver.

– Det vi ser nå er en kamp mot plutokratiet. Mange av disse som har havnet i bakevja er veldig sinte, og føler at ingen av de politiske partiene tjener deres interesser, men at de kun bryr seg om veldig rike personers interesser. Opprøret mot dette kan vise oss at demokratiet fortsatt fungerer, om enn ikke slik vi skulle ønske, sier Deaton.

Penger ikke alt

At Jeb Bush, som på republikanske side hadde samlet inn desidert mest penger, måtte gi opp kampen om presidentvervet, viser at penger ikke er alt, påpeker Deaton.

– Det er ikke sant at en veldig rik person kan betale seg til topps. Selv om det stemmer at en må ha mye penger for i det hele tatt kunne kjempe om makten, og at en derfor kan si det er en kamp mellom en gruppe rike mennesker sier Deaton.

Christina Greer påpeker at det mye skjer på lokalt nivå i amerikansk politikk.

– Mange fargede kvinner er engasjert i lokalpolitikk omkring i USA, spesielt i New York. Men for å komme seg opp på nasjonalt nivå, er det nødvendig med penger. Det blir en hindring, sier Greer.

Les også: Her er mannen som trumfer Trump

Mer fra Dagsavisen