Verden

Palestinsk kvinne: – Arbeidet endret livet mitt

Mannen til palestinske Zohra Rabie likte ikke at hun fikk seg jobb i skolebakeriet. Men det var før han skjønte hvor glad hun ble av jobben.

Bilde 1 av 3

Av Yngvil Mortensen, LO Media

«Hahaha!» Latteren raller gjennom bakeriet og steinflisene på gulvet gjør at lyden bærer. «Vi blir bare tjukkere og tjukkere», spøker bakerisjef Alia Ali Jawhar og baker Zohra Rabie. Det blir mye ferskt, hvitt brød rett fra den nye ovnen i bakeriet. Kvinnene har vært på jobb siden klokka 7 og nå siver lukten av glohet olje og friterte kikertboller (falafler), gjærbakst, stekt ost og solmodne tomater rundt i lokalene. Morgensola skinner klart inn gjennom de åpne vinduene og ytterdøra som står på gløtt til gata utenfor. Zohra Rabie triller osteruller med grønne urter.

I Abu Dis rett bak muren rundt Jerusalem driver 18 palestinske kvinner bakeri og kjøkken som selger varene sine på flere skoler i landsbyer i nærheten. Abu Dis er en forstad til Jerusalem. Det tar fem minutter med bil dit. Men det var før Israel bygde muren. Etter muren må folk søke om en spesiell tillatelse fra den israelske okkupasjonsmakten for å få dra til Jerusalem i det hele tatt. Høyblokkene popper opp på åsene i Abu Dis. Landsbyen blir by.

Les også: – Vi vant. Vi skjøt hundrevis av raketter uten at de kunne stoppe oss.

Ble overbevist

I starten syntes ikke mannen til Zohra Rabie noe særlig om at hun skulle jobbe, men hun begynte likevel. Det var moren hennes som overbeviste henne om å ta jobben. «Ikke bare sitt hjemme», sa hun til datteren. Og så skjønte mannen hvor glad kona ble av jobben sin. Da endret han innstilling. I sju år har Zohra Rabie nå vært med på å forsørge seg og mannen som er bygningsarbeider i Israel. Men det er ikke alltid jobb å få for ham der.

Det er slett ikke uvanlig at palestinske kvinner har forkle på og sliter i kjøkkenet. Det uvanlige er at de får betalt for strevet. Knapt to av ti palestinske kvinner jobber utenfor hjemmet, ifølge palestinsk statistisk sentralbyrå. Det er lite, men faktisk en dobling på 20 år. Mange flere ønsker å jobbe, ifølge statistikk som viser at nesten fem av ti palestinske kvinner er arbeidsløse.

DELT PALESTINA: Palestina er delt opp i enklaver, atskilt av murer og gjerder. Her er muren som skiller Øst-Jerusalem fra Abu Dis.

Palestina er delt opp i enklaver, atskilt av murer og gjerder. Her er muren som skiller Øst-Jerusalem fra Abu Dis. Foto: Yngvil Mortensen

Litt etter skjema

Bakerne ligger litt etter skjema i dag. 150 sandwicher med falafler, tomat og agurk, et ukjent antall osteruller og 800 minipizzaer må være klare før klokka 10. Da har de minste barna storefri. De eldre elevene har litt senere. En av bakerne er høygravid, men skulle egentlig komme på jobben. Så falt hun og måtte på sykehus. En annen måtte i møte med skolen om et av sine barn. Så de andre må bare jobbe på litt hardere for å bli ferdige. Alia Ali Jawhar holder oversikten og passer på at alt blir gjort i tide.

I skolebakeriet gjør kvinnene alt selv, ikke bare selve bakingen og matlaging. De kjøper inn råvarer, tar bestillinger, skaffer kunder, kjører ut varene, selger varene, holder regnskap og betaler ut lønn.

Les også: Her kan barn bli fengslet i opp til 20 år for å ha kastet stein

En mulighet

«Gründerne» er det palestinsk-norske paret Ali Ayad og Signe Marie Breivik. De startet kjøkkenet for ni år siden for å gi kvinner i Abu Dis en mulighet til å jobbe. Selv tjener de ingenting på driften.

Det er Haugaland-avdelingen av AOF, fagbevegelsens eget studieforbund der LO og LO-forbundene er medlemmer, som har finansiert den splitter nye elektriske steikeovnen, i tillegg til vifte og profesjonell eltemaskin. AOF har også bidratt til et stort nytt kjøleskap, med delvis finansiering fra Norges kristelige studentforbund. NKS har også finansiert innlegging av trefase strøm på kjøkkenet slik at de store maskinene kunne tas i bruk. Bilen er resultatet av pengegaver gitt av venner i Norge.

Amira har lappen

Amira al-Halabiyya er bakeriets sjåfør. Hun knipser på sjefen:

– Nå må vi dra! Amira kjører minivarebilen. Hun har sertifikat for både buss og lastebil. Hun jobber også litt i mannens lastebilfirma, forteller han. I dag frakter firmaet hans nye vanntanker til en av skolene dit kona kjører sandwicher og osteruller. De heiser dem opp til taket fra en svær kran på lasteplanet.

Hvis bakerne jobber fire-fem timer hver dag og har femdagers uke, sitter de igjen med 800 shekel i måneden, rundt 1.800 norske kroner. Det tilsvarer en vanlig lønning for halv stilling for ikke-akademiske yrker i offentlig sektor i Palestina.

– Én person greier å leve av denne lønna. Det er ingen luksus, men det er mye bedre enn ingenting, sier Rim Oheish.

De slipper å betale skatt fordi de tjener under den palestinske minstelønna som er 1.450 shekel per måned, omtrent 3.200 kroner.

Les også: Israels forsvarsminister trekker seg i protest mot våpenhvile med Hamas

Soldater utenfor skolen

Det er ikke alltid det blir til at de får jobbet alle timene de skal hver dag. Som dagen før FriFagbevegelses besøk. Da kjørte israelske soldater opp til en av gutteskolene der de selger bakervarer. Noen gutter kastet stein på dem og soldatene skjøt tåregassgranater. Mange av barna ble redde og gikk hjem. Det var knapt noen å selge noe til. Når dette skjer, taper bedriften penger. Det skjer ikke så rent sjelden, forteller kvinnene i bakeriet. Den israelske militærleiren ligger på en høyde i utkanten av Abu Dis, og soldatene patruljerer ofte i gatene.

Sultne elever i kø

Vi blir med Zohra Rabie til en jenteskole med rundt 700 jenter mellom 10–18 år. Der skal hun selge fra en kiosk der det er høyt under taket. En lang kø med sultne jenter i gymtøy eller skoleuniformer med grønne, blå og hvite striper står utenfor. Hun ser varmt på dem.

– Det er som de var mine egne, sier Zohra Rabie.

– Fort, fort, sier hun. Jentene velger det de vil ha og betaler. Alle vil ha mat, men maten tar fort slutt. Det er bare snop igjen, en helt vanlig vare i kioskene på palestinske skoler.

– Arbeidet her endret livet mitt, sier Zohra Rabie. (Fri Fagbevegelse)

Les også: Gaza-angrep kan knuse håp om framgang

Den israelske okkupasjonen

5. juni 1967: Seksdagers-krigen der israelske styrker okkuperer Vestbredden og Øst-Jerusalem fra Jordan, Gazastripen og Sinaihalvøya fra Egypt og Golanhøydene i Syria. Øst-Jerusalem og Golan er senere annektert. FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd full tilbaketrekning.

Fra 1967 til 2017 har Israel etablert nærmere 230 bosetninger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, med over 600.000 innbyggere.

FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner de siste 50 årene slått fast at Israels okkupasjon er ulovlig og krevd full tilbaketrekning.

2002: Israel starter byggingen av en drøyt 700 kilometer lang mur. Til nå er rundt 500 kilometer bygd, deler av den langt inne på den palestinske Vestbredden.

Israel har i dag drøyt 8,8 millioner innbyggere, hvorav nærmere 75 prosent er jødiske. I dag har Israel over 65 lover som begrenser palestinske israeleres muligheter eller direkte diskriminerer dem. (NTB)

Mer fra Dagsavisen