Opprøret sprer seg i Jordan

JAFFA (Dagsavisen): Hver kveld de siste dagene har tusentalls jordanere gått ut i gatene og demonstrert. Ikke bare i hovedstaden Amman, men også i mindre byer og landsbyer over hele kongeriket. Ett populært slagord er «vi vil ikke gå ned på kne».

Det er ikke et dagligdags syn i det autoritære landet.

– Demonstrasjonene begynte i områder der en aldri tidligere har sett protester, som i Salt og Kerak. Dette er stammeområder som er viktige for regimet, forteller den jordanske journalisten Ranya Kadri til Dagsavisen.

Hun har fulgt demonstrasjonene nært, og sier at «alle» nå går ut i gatene.

– En ny skattelov utløste demonstrasjonene, men nå krever folk også «verdighet». Alle samfunnslag er involvert, middelklassen og folk som tidligere ikke var politisk aktive, forteller Kadri.

Statskontrollerte medier har forsøkt å ignorere protestene.

Les også: Nå rystes Jordan også

Uvanlig motstand

Flere aspekter ved protestene er spesielle: Foreløpig er det ingen som leder det hele, ingen politiske partier er åpent involvert. I stedet strømmer folk bare ut i gatene når solen går ned.

Like spesielt er det at protestene finner sted i det som lenge har vært et av Midtøstens mest stabile land.

Hvorfor demonstrasjonene kom nå, kan ingen svare på. Økonomiske vansker har landet alltid hatt. Men akkurat som russere strømmet ut i gatene på 1980-tallet selv om undertrykkingen hadde pågått i tiår, og tunisiere en dag i 2010 med ett fikk nok av president Zine El Abidine Ben Ali, har tusener av jordanere plutselig fått troen på at de kan skape forandring.

Men regimet har innebygde mekanismer som kan stå opp mot undertrykking.

Kong Abdullah er Jordans reelle leder, men han utnevner regjeringer og statsministere som gjør den daglige jobben med å styre landet. Har kongen behov for å gi etter for grasrotpress, sparker han statsministrene.

Slik han gjorde mandag da han sparket Hani Mulki og utnevnte Omar Razzaz til ny statsminister. Regjeringene fungerer som en buffer mellom kongen og folket.

Les også: Erna Solberg vikles inn i britisk EØS-krangel

En liten jente står foran jordansk opprørspoliti utenfor Statsministerens kontor i Amman. Det unike med protestene er at alle samfunnslag deltar. FOTO: NTB SCANPIX

Mer stabile

At jordanere fra stammesamfunnene nå er ute i gatene er bekymringsfullt for kongen. Flertallet i Jordan er palestinere, men de viktige posisjonene i militæret er besatt av kongens lojale stammer.

I årene etter Den arabiske våren brøt ut i 2010, har monarkiene som Jordan, Saudi-Arabia og Gulf-statene, vist seg å være langt mer stabile enn andre land i regionen.

– Vi er både moderate og rasjonelle, sier professor Abdullah al Nagrash, en statsviter ved Universitetet i Jordan.

– Fra tid til annen vil vi prøve å utøve press på regjeringen. Hvis det ikke lykkes, kommer vi tilbake en annen gang. Vår arabiske vår er å utøve press, sier professoren til Dagsavisen.

Les også: Derfor blir Nord-Irland en konservativ utpost i Europa (DA+)

Få skattebetalere

Bare rundt 4,5 prosent av jordanerne betaler inntektsskatt, noe som gjør regimet avhengig av utenlandsk økonomisk støtte. Skatteendringene som regjeringen planla skulle utvide basen for skattebetalere til rundt 10 prosent av befolkningen, men planen er nå skrinlagt. Endringene var en betingelse fra IMF, Det internasjonale pengefondet, for å få nye lån.

Den lokale økonomien er også blitt alvorlig svekket av flyktningene som i mange tiår har kommet til Jordan fra regionens utallige kriser: I 1948 og 1967 kom hundretusener av palestinere. I 1990 ankom nye 200.000 palestinere, denne gangen fra Kuwait. I samme periode ankom også rundt 550.000 irakiske flyktninger. De senere årene har 740.000 flyktninger offisielt ankommet fra Syria, ifølge FN, selv om det reelle tallet er langt høyere.

Unik beliggenhet

Flyktningsituasjonen har bidratt til å undergrave stabiliteten i Jordan. Det gjør flere av nabolandene, og USA, bekymret.

Jordan er vestlig-alliert og har siden 1994 en fredsavtale med Israel. Skulle Jordan falle, vil store deler av Vestens strategi for Midtøsten kollapse på grunn av landets unike beliggenhet.

Jordan ligger som en buffersone mellom bitre fiender, mellom Irak og Israel, mellom Syria og Saudi-Arabia. Beliggenheten er så avgjørende at andre land har truet å gå til krig for å redde regimet.

Demonstrantene som strømmer ut om kvelden har ingen planer om å gi seg. Også Dagsavisens utsending fikk en invitasjon gjennom Facebook om å delta i en planlagt protest i Shmeisani i Amman, et relativt rikt nabolag. Over 15.000 andre hadde svart at de skulle delta.

Professor al Nagrash tror likevel ikke at mye vil forandres.

– Det autoritære regimet vil bare gi etter for virkelig press. Vi har korrupsjon, vold og fattigdom, og folk føler at administrasjonen ikke kan løse våre problemer. Men på grunn av farene ellers i Midtøsten, er det for mange som ikke kan tillate at vi får store forandringer i Jordan, sier han.

Les også: Organisasjon: 121 drept i demonstrasjoner i Nicaragua