NATO-landene enige om slutterklæring

NATOs medlemsland er kommet til enighet om teksten i slutterklæringen som skal vedtas på alliansens toppmøte i Brussel.

Verden

Det får NTB bekreftet fra velinformerte kilder i NATO.

En prinsippenighet kom på plass natt til lørdag. Etter det NTB kjenner til, skal John Bolton, sikkerhetsrådgiveren til USAs president Donald Trump, personlig ha lest igjennom teksten og godkjent den.

Det betyr at et stort usikkerhetsmoment kan være ryddet av veien før toppmøtet, som går av stabelen onsdag og torsdag.

Ett år etter: Håp og desperasjon i Mosul (+)

G7-frykt

I forkant av møtet har spekulasjonene gått høyt om risikoen for en gjentakelse av det mislykkede G7-toppmøtet i Canada i juni.

Det endte med en stor krangel der Trump til slutt trakk seg fra den planlagte slutterklæringen.

NTBs kilder tar forbehold om at NATO-slutterklæringen ennå ikke er formelt vedtatt. Det skjer først onsdag. Men risikoen for full krasj anses som vesentlig redusert nå som det i prinsippet er enighet.

– Forberedelsene er gjort, og det er ingen som har motsatt seg enigheten, sier én av kildene.

Flere tekster

I realiteten er det flere erklæringer som skal vedtas.

Den viktigste er det såkalte kommunikeet. Det er en lengre tekst der alliansen beskriver det politiske trusselbildet, redegjør for sin posisjon i en rekke internasjonale spørsmål og forteller mer om hva NATO skal gjøre i årene som kommer.

I tillegg skal det vedtas en kortere politisk erklæring, og NATO skal undertegne erklæringer med Georgia, Afghanistan og EU.

Det skal være enighet om innholdet i alle de fem dokumentene.

Stoltenberg om Trump: – Jeg har et godt arbeidsforhold til ham

Toprosentmålet står

I forkant av toppmøtet har Trump presset europeiske allierte hardt for å få dem til å bruke mer penger på forsvar.

Han mener det er dypt urettferdig at amerikanske skattebetalere skal ta en så stor del av regningen for sikkerheten til rike europeiske land.

Men i enigheten som nå er på plass, flytter ikke NATO på så mye som et komma i det såkalte toprosentmålet, som ble vedtatt på toppmøtet i Wales i 2014.

Målet går ut på at alle allierte skal «ta sikte på å bevege seg mot» en pengebruk på minst 2 prosent av BNP innen 2024.

Jon Helgheim: – Surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise (+)

Krav om forsvarsplaner

I slutterklæringen som nå er forhandlet fram, bekrefter de allierte at de står ved formuleringen fra Wales.

I tillegg fastslås det at det trengs troverdige forsvarsplaner som viser hvordan de allierte har tenkt å nå dette målet.

Men det formelle målet er fortsatt bare at de allierte skal prøve å bevege seg mot 2 prosent. Medlemslandene forplikter seg ikke til faktisk å nå 2 prosent, selv om rundt to av tre NATO-land nå skal ha lagt fram planer for å nå dette nivået i 2024 eller kort tid etter.

Usikkerhet

Det store usikkerhetsmomentet er hvordan toppmøtet vil utspille seg rent politisk.

På diplomathold fortelles det om frykt for at møtet kan bli en sur affære hvis andre stats- og regjeringssjefer bestemmer seg for å markere seg og gå i strupen på Trump.

Samtidig er det fortsatt usikkerhet om hva Trump selv kan finne på.

Også på G7 var det nemlig enighet om slutterklæringen. Men det var før Trump ombestemte seg.

(NTB)