– Surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise

– Jeg har selvsagt sett alt han har laget mange ganger.

Jon Helgheim smiler når han snakker om Lars Monsen. Lange overnattingsturer i telt, med eller uten barn, har det blitt mange av, gjerne i Lars Monsens fotspor. Og det skal bli flere denne sommeren.

– Jeg fikk nok noe av naturinteressen fra foreldrene mine. Vi bodde landlig til med kort vei til skogen. Jeg husker jeg leste Davy Crocket-serien minst én gang og det har fulgt meg hele veien, sier Helgheim, som vokste opp ved Hellefossen i Hokksund.

Torbjørn Røe Isaksen: – Samfunnsmodellen vår vil knake i sammenføyningene

Stormfull debut

Den 36 år gamle drammenseren har entret den rikspolitiske scenen med storm etter at han med relativt knepen margin ble valgt inn som Frps andrekandidat i Buskerud i stortingsvalget forrige høst.

Han fikk raskt etter valget vervet som partiets innvandringspolitiske talsmann.

Siden den gang har Helgheim blant vært de Frp-politikerne man ser og hører mest fra – gjerne med utspill som skaper full storm.

Flere har gitt Helgheim skylda for at Sylvi Listhaug måtte gå av som justis- og innvandringsminister. Det var tross alt Helgheim hennes rådgiver Espen Teigen siterte da han la ut følgende sitat på Facebook: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

– Jeg var på Dagsrevyen dagen før, og han tok sitatet ordrett derfra, sier Helgheim.

Les også: Vaktbikkja som ikke slutter å bjeffe

– Kjørte selv til Utøya

Til tross for at det endte med Listhaugs avgang som minister, og at Helgheim beklaget sin uttalelse, angrer han ikke på noe.

– Jeg er sikker på at Sylvi tok valget om å gå av selv, uten press, og at regjeringen måtte gått av hvis hun ikke gikk av frivillig. Det er surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise, sier Helgheim.

Frp-politikeren mener han og Sylvi Listhaug ble utsatt for et politisk spill satt i gang av Aps strateger.

– Det jeg sa i Dagsrevyen hadde jeg god dekning for. Det at Ap snudde og stemte med oss på et av forslagene i Stortinget, viser det. Det som var veldig uheldig, var at Utøya ble dratt inn. Det var helt urimelig, sier Helgheim.

– Jeg kjørte selv opp til Utøya den 22. juli, og var med og lette etter savnede barn på landsiden den kvelden. Vi måtte kjøre rundt hele Tyrifjorden, siden veien var sperret, og var med og lette til langt på natt. Jeg var selv i to begravelser etter 22. juli. Beklagelsen min var ikke til Ap, men til dem som hadde vært på Utøya, sier han.

Står fast på biologiutspill

Helgheim kastet seg utpå igjen i mai, da han på Facebook hevdet at «det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn».

Han angrer ikke det minste på at han sa det.

– Mottakelsen var som forventet. Jeg tror nesten at flere av dem som uttalte seg ikke kan ha lest mer enn overskriften. Det er flere som prøver å blåse det opp til å bli noe annet enn det jeg egentlig mente. Jeg er ikke så opptatt av hva andre mener jeg skal si. Jeg har mange ganger hørt at «sånt kan man ikke si», men jeg lytter ikke til sånt, sier han.

– Påstanden er veldig bastant. Hvordan kan du som politiker uten forbehold gå ut og slå fast noe som selv de fremste biologer og forskere på feltet ikke kan gi et entydig svar på?

– Jeg mener ikke at jeg burde ha tatt forbehold, men jeg kunne ha gjort det. Jeg kunne skrevet en side om temaet og tatt alle nødvendige forbehold, og ingen hadde brydd seg. Hvis alt du kommenterer på skal være så politisk korrekt, blir det kjedelig.

Søskenflokk på 13

Jon Helgheim vokste opp i en Smiths venner-familie (i dag Brunstad Christian Church) med 13 søsken.

– Jeg tror knapt jeg har hørt om flere. Kommer dere virkelig alle fra samme mor?

– Hehe, ja. Det er veldig mange. Jeg er nummer fem i søskenflokken. Vi er sju jenter og sju gutter, godt balansert, og det skjedde til og med uten kvotering.

– Hvordan var det å vokse opp i en så stor søskenflokk?

– Jeg tør ikke å fortelle alt. Det ble mange fantasifulle eksperimenter. En gang lagde jeg en hjemmelaget fallskjerm og i et svakt øyeblikk hoppet jeg fra taket. Det ble en brutal landing, sier Helgheim, som understreker at han kom fra det uten større skader.

Brødrene hans lagde seg sin egen hangglider og satte utfor en skråning. Det var heller ikke en særlig vellykket flytur.

– Du vokste opp i en familie som var med i en kristen sekt. Hvordan preget det oppveksten din?

– Jeg tror ikke vår familie var så streng. Det var ganske fri oppdragelse med gode opplevelser, lek og moro.

– Hva er ditt forhold til religionen i dag?

– Etter at jeg ble voksen har jeg ikke vært spesielt kristen.

– Betyr det at du er litt kristen?

– Nei, det er ingenting. Jeg har giftet meg med en humanetiker, og har aldri følt at det religiøse passet for meg.

Tidlig opptatt av innvandring

Helgheim ble tidlig politisk interessert og fulgte som ung mye med i aviser og debatter.

– I familien har vi også vært vant til å debattere – ofte med høy temperatur. Min eldste bror var tidlig opptatt av Carl I. Hagen. Han er ikke aktiv politiker, men er medlem i Frp også i dag.

Helgheim har i lange tider vært overbevist om at Frp var riktig parti, men hadde lenge ingen interesse av å bli aktiv politiker.

– Det er nok mange som tenker at politikk er for en spesiell type mennesker, og at veien til å bli politiker er mye lenger enn den egentlig er, sier han.

Innvandring var en av de viktigste årsakene til at han meldte seg inn i partiet.

– Jeg så selv da jeg gikk på skolen hvordan det ble stilt for få krav til innvandrerne – at det ble stilt mindre krav til innvandrerelevene enn til andre elever. Det var en «stakkars dem»-holdning som handlet om at alt måtte tilrettelegges, sier Helgheim.

Frp-politikeren mener strengere krav til innvandrere er et av de viktigste integreringstiltakene.

– Hva er viktigst for deg i innvandringspolitikken?

– Jeg prøver å gjøre det enkelt: lavere ankomsttall, og da tenker jeg først og fremst på ikke-vestlige innvandrere. Arbeidsinnvandring har også sine problemer, blant annet økt kriminalitet og for mye svart arbeid, men de kommer når det er gode tider og bidrar til økonomien. Det kan ikke sammenlignes med ikke-vestlig innvandring. Én ikke vestlig innvandrer koster den norske stat åtte millioner i løpet av livet, og vi har tatt imot 114.000 siden 2012. Det blir 1.000 milliarder kroner! Det er den største trusselen mot velferdsstaten.

– Du snakker om velferdsstaten. Betyr det at du ikke er på den liberalistiske fløyen i Frp som vil bygge ned velferdsstaten?

– Jeg er nok ikke av de mest liberalistiske på den måten. Jeg ønsker en sterk velferdsstat og et godt sikkerhetsnett. Men vi må nok gjøre noen forandringer, ettersom vi har verdens friskeste befolkning og det høyeste sykefraværet. Og den aller største trusselen mot velferdsstaten er det ikke-vestlig innvandring som utgjør.

Trump og klimafornektelse

– Hva synes du om Donald Trump?

– Jeg har aldri vært noen stor fan på grunn av sleivete uttalelser han har kommet med og uttalelser jeg har vært totalt uenig i, spesielt når det gjelder Nato. Jeg ser på ham som ganske usympatisk i framferden, men journalister over hele verden går rett i fella ved å skrive om tweets og alt annet enn hva han i praksis får gjennomført. Jeg skal ikke si at alt han har gjennomført er knallbra, men det han har fått til med Nord-Korea er så stort. Det er ikke mange som hadde sett det for seg, men pressen måtte for all del ikke gi ham noe kred når han nå er i ferd med å skape fred med verdens største despot.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Du tror ikke på menneskeskapte klimaendringer...

– Nei, det har jeg vel aldri gjort. Jeg tror på klimaendringer, men jeg tror ikke at vi mennesker påvirker særlig mye.

– Et overveldende flertall av verdens klimaforskere er enige om at menneskeskapte klimaendringer er et faktum. Mener du de bevisst lyver?

– Nei, jeg tror ikke det, men jeg tror at forskerne følger pengene. I mye forskning jaktes det på de svarene oppdragsgiverne gjerne vil ha, og veldig mye går til å bygge opp under at klimaendringene er menneskeskapte og ikke til å undersøke andre teorier. De fleste vil jo ha oppdrag.

– Men det er påvist at oppvarmingen går mye raskere nå enn den har gjort på uminnelige tider.

– Klimaet endrer seg slik det alltid har gjort. Vi lever bare i et lite millisekund av jordens levetid, så raske endringer har skjedd før.

– Hva skal en si for å overbevise deg om at du tar feil?

– Jeg anbefaler å ikke prøve. Selv om temperaturen fortsetter å øke, er ikke det noe bevis på menneskeskapt global oppvarming.

Sommerspørsmål

Hva gir deg sommerstemning?
– Sol og båt. Har dessverre ikke noen båt i år, men sol bading og lange dager blir det uansett.

Hva skal du bruke denne sommerferien på?
– Det blir fjelltur, en tur til Warszawa i Polen og hyttetur.

Hvilken ferie drar du ikke på igjen?
– Jeg er fristet til å si Syden-ferie, men det er jo andre i familien og da… Jeg reiser ikke fra verdens fineste sommernasjon til Syden. Det er dårlig luft, trangt og ganske kjedelig å ligge på en strand i mer enn to timer.