Misnøye hos EU-forkjemperne

AMSTERDAM/ALMERE (Dagsavisen): Kaldt vinterregn pisker mot rutene på toget fra Amsterdam til Nederlands nyeste by, Almere. Utenfor farer endeløse boligområder forbi, de fleste fortsatt under bygging. Forstaden til Amsterdam huser 180.000 innbyggere og myndighetene har ambisiøse planer om å doble antallet innen 2030. Men siden finanskrisen rammet i 2008 har boligsalget stagnert etter at boligprisene sank.

Gylne drømmer

Utenfor en gatekjøkkenbu i sentrum av den konstruerte byen sitter Geertje Vogel-Uithoven og nyter fersk pommes frites og majones på nederlandsk vis. Hun betaler lunsjen med euromynter, men regner fortsatt om alle summer til den gamle valutaen - nederlandske gylden.

- Da euroen kom ble alt dobbelt så dyrt. Det var bedre før, mener Vogel-Uithoven. Heidi Bolkenstein er enig. Hun og ektemannen er pensjonister i Almere, og forteller om stigende strømpriser og helseutgifter, men lavere pensjon og drømmen om å flytte tilbake til Amsterdam som brast.

- Det er umulig å få solgt huset, sier Bolkenstein. Hun skulle ønske Nederland aldri var blitt en del av euroen.

Geertje Vogel-Uithoven tror livet ville blitt bedre om de byttet tilbake til gylden. Det er nesten en av tre nederlendere enig med henne i, ifølge en meningsmåling rett før jul.

Skeptisk

Nederlenderne har gått fra å være blant Europas mest entusiastiske eurovenner til skeptikere. Geert Wilders høyrepopulistiske Frihetsparti leder an i stormen mot euroen.

Wilders er mest kjent for sin harde innvandringsmotstand, særlig mot muslimer. I 2009 ble han i en periode nektet innreise i Storbritannia, han har sammenlignet koranen med Hitlers «Min kamp» og han er blitt stilt for retten i Amsterdam tiltalt for hatefulle og diskriminerende ytringer mot muslimer og innvandrere, i fjor sommer ble han frikjent.

Krisen i EU har nå gjort ekstrem EU-motstand til en ny kampsak for det populistiske partiet. Før jul varslet Wilders at partiet har satt ned et utvalg som skal beregne hvor mye det vil koste å forlate den felles europeiske valutaen og gå tilbake til gylden. Om det viser seg at det kan lønne seg vil partiet ha spørsmålet opp til folkeavstemning.

- Euroen er et mislykket prosjekt som har kostet tønner med penger, sa Wilders til den nederlandske avisen De telegraaf før jul og når bredt.

Økonomiprofessor Arjo Klamer ved Erasmus universitet i Rotterdam er enig.

- På kort sikt vil det være katastrofalt å forlate eurosamarbeidet, det vil koste mye penger. Men på lengre sikt tror jeg det vil bli bedre for oss alle. Euroen er som et tvangsekteskap, det er ingen kjærlighet der, sier Klamer til Dagsavisen.

Økonomiprofessoren var en av ytterst få i Nederland som advarte før euroen ble innført for ti år siden. Han er enda mer overbevist i dag.

- Jeg mener vi sparer oss selv for masse problemer om vi lar euroen bryte sammen. Problemene i Italia, Hellas og Portugal vil bare øke, sier Klamer.

Nederland har et stort handelsoverskudd, relativt lav statsgjeld, bankene har ikke lånt ut penger til de kriserammede naboene i Sør-Europa og landet har blant EUs klart laveste arbeidsledighet.

Populistisk dreining

Likevel anser nederlenderne trøbbel i EU som den viktigste politiske saken. Wilders‘ har utnyttet dette til fulle og gått til hardt angrep på Hellas og dyre redningspakker de siste to årene. Partiet ble Nederlands tredje største i parlamentsvalget i 2010 og er nå støtteparti til regjeringen. I fylkesvalget i fjor vår deltok partiet for første gang og vant stort. I sør og utenfor de store byene ble partiet flere steder blant de største.

Økonom Mathijs Bouman mener Frihetspartiet sier det folk vil høre, mens faktum er at Nederlands åpne og handelsbaserte økonomi vil bryte sammen om de forlater eurosamarbeidet.

- Nesten 80 prosent av nederlenderne var for euroen da den ble innført, nå mener folk den er elitistisk og at vi ble lurt med, men faktum er at den store majoriteten ville ha den. Det kommer til å koste mye mer å forlate euroen enn å bli, sier han.

Bouman mener stemningen har endret seg i løpet av de siste par årene - etter at populistene for alvor inntok den politiske arenaen.

- De andre partiene har reorganisert seg i forhold til dem, sier han.

- Før var det eneste politisk korrekte å si at framtida lå hos EU, nå er det ikke lenger ekstremt å mene det motsatte. Motstanden strekker seg langt utenfor Frihetspartiet, sier han.

Usikre tider

Vegg i vegg med kafeen vi gjør intervjuet i i Amsterdam sentrum ligger den nederlandske børsen. Hver uke forklarer Bouman børsnyhetene på nederlandsk TV. Selv om Nederland er blant EU-landene som gjør det bra, advarer kredittrating-byråene også her mot at året som kommer kan bli tøft. Bouman bekymrer seg for den høye boliggjelda.

- Mange har lånt over 100 prosent av boligens verdi og skattesystemet gjør at det lønner seg med høye boliglån, i tillegg kommer budsjettunderskuddet til å øke og nye kutt blir nødvendig, sier han.

Nylig kom meldingen om at myndighetene må kutte ytterligere 7 milliarder euro i budsjettet fram til 2013, pengene kommer på toppen av de 18 milliarder euroene som allerede skal kuttes fram til 2015 for å tilfredsstille EUs strengere budsjettkrav.

På den store plassen utenfor børsen sitter Maarten (21) alene i en koselig bu pyntet med tulipaner og bokstavene «Occupy» skrevet over hele. Han protesterer mot myndighetenes kutt i utdanningsbudsjettene.

- Det er bare meg her nå, men når det blir varmere i været skal vi fylle opp hele plassen. Da blir det protest, sier han.