Russlands president Vladimir Putin (i midten), statsminister Dmitrij Medvedev (t.h.) og forsvarsminister Sergej Sjojgu deltok alle i feiringen av seieren over Nazi-Tyskland i Moskva fredag. FOTO: DMITRIJ ASTAKHOV/REUTERS/NTB SCANPIX

Konflikten inn i avgjørende fase

UKRAINA: Pro-russiske separatister jobber videre med søndagens avstemning om uavhengighet for Øst-Ukraina. Samtidig stiger håpet om et troverdig nasjonalt valg i Ukraina 25. mai.

Både folkeavstemningen og valget om to uker kan få stor betydning for hvordan krisen utvikler seg videre.

Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) reiser om to uker til Ukraina for å være valgobservatør for OSSE. Han har hittil ikke fått høre noe annet enn at valget går som planlagt.

– Man jobber for at valget skal gjennomføres på best mulig vis, og det ser ut til at man klarer det nå. Det er det alle håper på, og det vil være velding viktig for den videre prosessen, sier han til NTB.

Den oppsiktsvekkende uttalelsen til Russlands president Vladimir Putin har skapt større optimisme for valget 25. mai. Samtidig som Putin ba separatistene i Øst-Ukraina om å utsette sin folkeavstemning om uavhengighet i regionene Luhansk, Donetsk og Slavjansk, ga han nemlig støtte til valget 25. mai.

Hvis Russland støtter gjennomføringen av presidentvalget i Ukraina om to uker og aksepterer utfallet, vil det gi valget langt større legitimitet. Valget anses som avgjørende for å få på plass et mer rettmessig styre i Ukraina etter vinterens maktskifte.

Overhører Putin

Til tross for Putins anmodning vil separatistene som har tatt kontroll over en rekke østukrainske byer, gjennomføre folkeavstemningen om hvorvidt regionene skal bli uavhengige av Ukraina. Regionale myndigheter erkjente fredag at de ikke har noen mulighet til å stanse avstemningen.

Men hvis ikke engang Russland stiller seg bak folkeavstemningen, vil separatistene bli stående temmelig alene. Avstemningen er for lengst erklært ulovlig av Ukraina og vestlige land.

Regjeringen i Kiev ønsker å innlede forhandlinger med separatistene og foreslår nasjonale rundebordssamtaler med alle involverte parter. Demonstranter «som ikke har blod på hendene», tilbys amnesti.

Ukrainas president Viktor Janukovitsj ble i vinter styrtet etter måneder med demonstrasjoner i Kiev. Landet opplevde deretter at Russland innlemmet den ukrainske Krim-halvøya, og at pro-russiske separatister tok kontroll over byer i øst.

Ber Brende være konkret

Helt siden den pro-vestlige maktovertakelsen har valget om to uker vært en milepæl i arbeidet med å løse krisen.

– Det er svært viktig at vi får gjennomført et fritt og demokratisk valg, sier Aps Solberg.

I et skriftlig spørsmål i Stortinget ber han utenriksminister Børge Brende (H) være mer konkret om hva Norge vil bidra med for å sikre et fritt og rettferdig valg.

– Norge har en historie med å bidra med god faglig ekspertise til gjennomføring av valg, sier Solberg.

Brende sier valggjennomføringen er avgjørende for å få løst krisen og legge grunnlaget for reformer.

– Det gjelder også reformer som Ukraina har forpliktet seg til i Genève-avtalen, nemlig økt selvstyre i Øst-Ukraina og å anerkjenne russisk som offisielt andrespråk, sa han til NTB tirsdag.

Feiret seiersdagen

Russland feiret fredag seieren over Nazi-Tyskland med en tradisjonell militærparade i Moskva.

– Jernviljen til det sovjetiske folket, deres fryktløshet og utholdenhet, reddet Europa fra slaveri, sa president Putin.

– Det var vårt land som jaget nazistene bort og sørget for at de ble fullt og helt ødelagt. De betalte for seieren med millioner av liv og fryktelige lidelser.

Om lag 11.000 soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy med rakettutskytere deltok i militærparaden. (NTB)

 

Regjeringen firedobler støtten til Ukraina

Regjeringen vil øke Norges bidrag til Ukraina for å bidra til at landet ikke rammes ytterligere av en økonomisk krise.

I landsmøtetalen fredag ga statsministeren sin uforbeholdne støtte til Ukrainas folk og sa at Norge vil bidra slik at destabiliseringen av landet ikke blir verre som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen i landet.

– I revidert nasjonalbudsjett foreslår vi nesten en firedobling og øker støtten til 150 millioner kroner. Vi vil bidra til økonomisk stabilitet og prioriterer prosjekter for styrket rettssikkerhet og demokrati. Slik bidrar vi til at demokratiet får slå rot i Ukraina, sa Solberg.

Hun sa at Norge står sammen med EU og NATO i støtten til det ukrainske folket. Hun refset Russland for sin opptreden overfor Ukraina.

– Vi er helt avhengige av en internasjonal rettsorden. Derfor er dette en atferd som er helt uakseptabel, og som vi protesterer kraftig mot, sa Solberg. (NTB)

 

- 21 separatister drept i Mariupol

21 separatister er drept i sammenstøt mellom ukrainske soldater og prorussiske separatister i Mariupol, sier Ukrainas innenriksminister.

Ukrainske styrker skal ha forsøkt å få tilbake kontrollen over politibygningen da de ble beskutt av separatister som var inne i innenriksdepartementets bygning. Ifølge nyhetsbyrået Interfax Ukraina var det skuddvekslinger mellom separatister og soldater både utenfor byens hovedpolitistasjon og ved kontorene til det lokale innenriksdepartementet.

Journalisten Paul Ronzheimer fra den tyske avisen Bild er på stedet, og han opplyser at politibygningen brenner og at det ligger en død person på gaten.

– Grusomme scener. Liket av en politimann ligger på gaten foran bygningen, skriver han på Twitter.

Regionalpolitiet i Donetsk sier at de ikke kan kommentere opplysningene.

Havnebyen Mariupol er den nest største byen i Donetsk-regionen, som separatistene har erklært som en selvstyrt republikk.

Det ukrainske militæret har sendt flere pansrede kjøretøyer til byen, som er en viktig industri- og havneby med om lag en halv million innbyggere. (NTB)

 

Putin til Krim-halvøya for å feire seiersdagen

Russlands president Vladimir Putin ankom fredag Krim-halvøya, på sitt første besøk etter at halvøya ble annektert og innlemmet i Russland.

Putin fløy direkte til Krim etter å markert seieren over de tyske nazistene i annen verdenskrig med en storstilt militærparade i Moskva. Flyet landet i Sevastopol, der Russlands Svartehavsflåte er basert.

Det er ventet at det russiske flyvåpenet skal holde et show i forbindelse med Putins besøk og seiersdagen. Også Svartehavsflåten skal bidra.

Hyllet sovjeterne

Tidligere på dagen talte Putin til veteraner og soldater på Den røde plass under den store militærparaden der, 69 år etter at Sovjetunionen seiret over nazistregimet i Tyskland.

– Jernviljen til det sovjetiske folket, deres fryktløshet og utholdenhet, reddet Europa fra slaveri. Det var vårt land som jaget nazistene bort og sørget for at de ble fullt og helt ødelagt. De betalte for seieren med millioner av liv og fryktelige lidelser, sa Putin.

Storstilt

Den storslåtte militærparaden var ifølge Reuters den største på nesten 20 år. Om lag 11.000 soldater, 150 stridsvogner og andre militære kjøretøy og 70 jagerfly deltok.

Putins tale vil i år uvegerlig bli tolket i lys av Ukraina-krisen og landets støtte til de prorussiske separatistene øst i nabolandet. Russland har framstilt de nye myndighetene i Kiev som fascister, noe Ukraina og vestlige land avviser som ren propaganda.

– Svikter ikke heltene

Også mange gamle krigsveteraner hadde trukket i uniform og satte sitt preg på feiringen. Putin sa at Russland ikke vil svikte heltene fra andre verdenskrig.

Putin sa også at Russland ikke vil svikte heltene fra andre verdenskrig.

– Vi vil alltid vokte over denne hellige sannheten, som ikke blekner, og vi vil ikke tillate at heltene blir forrådt eller glemmes, de som ikke brydde seg om seg selv idet de sikret verdensfreden, sa Putin. (NTB)

 

Ukraina fordømmer Putins besøk til Krim

Ukrainske myndigheter fordømmer Vladimir Putins besøk til Krim-halvøya.

Den russiske presidenten besøkte halvøya for første gang siden annekteringen fredag.

– En slik provokasjon er nok en bekreftelse på at Russland bevisst trapper opp spenningen i forholdet mellom Ukraina og Russland, het det i en uttalelse fra Ukrainas utenriksdepartement fredag.

Putin landet fredag i Sevastopol, der Russlands Svartehavsflåte er basert. Besøket skjer i forbindelse med feiringen av seiersdagen, som markerer Sovjetunionens seier over naziregimet i Tyskland for 69 år siden. (NTB)