Island: Pirater i teten

Gunnlaugsson har avvist å trekke seg, men i møte med president Ólafur Ragnar Grímsson i ettermiddag ba han om at det blir utlyst nyvalg. Presidenten har ikke en politisk rolle, men det er hans ansvar å oppløse parlamentet og utlyse nyvalg.

Presidenten avbrøt en reise i USA og reiste hjem tidligere på grunn av «den alvorlige situasjonen» på Island. Han sa nei til statsministerens ønske om å utlyse nyvalg. Grunnen er at Gunnlaugsson ikke kunne bekrefte at regjeringspartner Selvstendighetspartiet er enig i at det bør bli nyvalg, skriver nettstedet Reykjavik Grapevine.

Statsministeren meldte på sin Facebook-side at han var klar for nyvalg, men han hadde tydeligvis ikke orientert regjeringspartneren om dette.

Les også: Skam og sinne på Island

Nye partier

For begge regjeringspartiene vil nyvalg være risikabelt. Islendingene har allerede vendt ryggen til de etablerte partiene. I måneder har protestpartiet Piratene tronet høyest på meningsmålingene.

– Piratene har vunnet voldsomt på opinionsmålingene. Det er velgerprotest ute og går, sier økonomiprofessor Thorolfur Matthiasson ved Islands Universitet, til Dagsavisen.

Senere i ettermiddag ble det så opplyst at  statsminister Sigmundur Gunnlaugsson likevel trekker seg som følge av Panama-avsløringene. Det var partiet hans, Framsoknarflokkurin, som på et møte bestemte at Gunnlaugsson skal tre til side, skriver avisa Morgunbladir. Partiets nestleder Sigurdur Ingi Johansson tar over som statsminister.

– Konklusjonen som statsministeren ga til partiet på møtet, er at han vil gå av som statsminister, mens jeg vil ta over og fortsette som leder av partiet, sier Johansson.

Noen timer senere ble det så sendt ut en pressemelding fra statsministerens kontor der det heter at Gunnlaugsson ikke trekker seg som statsminister, men trer midlertidig til side.

Minner om finanskrisen

Det politiske dramaet som nå utspiller seg på Island minner om krisen som utspilte seg etter finanskrisen i 2008. Da sørget folkeprotestene og «kasserollerevolusjonen» for at den sittende regjeringen måtte gå. Tilliten til de etablerte partiene og politikerne fikk seg en alvorlig knekk.

Krisen førte til den mest feministiske og venstreradikale regjeringen noensinne på Island, i tillegg sørget den for opprettelsen av en drøss nye småpartier. Blant annet Piratpartiet som kom i 2012. I parlamentsvalget i 2013 kom de inn i Alltinget med tre representanter, men det er ingenting mot hva som kan bli resultatet nå.

Ifølge en meningsmåling fra 31. mars er Piratene Islands soleklart største parti med en oppslutning på hele 36 prosent.

Regjeringspartiene har til sammenligning om lag 35 prosent til sammen, ifølge målingen gjengitt av den islandske rikskringkasteren RUV.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye regler

Det islandske Piratpartiet er del av den internasjonale piratbevegelsen som startet som en gjeng internettaktivister. De er for strengere personvern på internett og mot opphavsrett og patenter, men det islandske Piratpartiet går også inn for 35 timers arbeidsuke, mer liberale narkotikalover og direkte demokrati.

Piratenes suksess handler om at de ses på som noe nytt, uten bindinger til verken den politiske eliten eller til sivilsamfunnet. Men kritikerne mener det er vanskelig å få tak på hva de vil. Det blir også stilt spørsmål ved om det ferske partiet har det som skal til for å styre.

Partiets talsperson og parlamentsmedlem Birgitta Jónsdóttir sier til avisen The Independent at de er klare.

– Islendinger har fått nok av korrupsjon og nepotisme. Piratpartiet vil ikke løse alle de inngrodde problemene, men det vil sikkert være i stand til å tilby ny maskinvare. Vi vil være en Robin Hood-regjering, og overføre makt fra dem på toppen til det islandske folket, skriver Jónsdóttir i en kommentar.

Les også: Også norske DNB avslørt: – Det er ingen tvil om at det har sviktet i alle ledd