VANSKELIG: De som har det aller vanskeligst er ofte tenåringsjenter som har fått barn med Boko Haram-menn, sier Agnes Björn. Men en del lykkes i å bli gjenintegrert. Her noen av jentene i området. FOTO: PLAN

– Først nå ser vi hvor ille det er

Først nå oppdager omverdenen hvor ekstremt vanskelig det har vært å leve under Boko Haram, sier Agnes Björn i Plan International.

Verden

 

Lenge var området totalt utilgjengelig for utenforstående. Men nå som islamistgruppen Boko Haram er drevet militært tilbake i nordøstlige Nigeria, rykker humanitære organisasjoner inn. De møter en virkelighet som er vanskelig å forstå, selv for erfarne hjelperarbeidere i felt.

Slik var det også for Agnes Björn, innsatssjef i Plan International Sverige. Hun har jobbet i nordøstlige Nigeria i vinter.

– Jeg har jobbet i mange kriseområder der barn er hardt rammet. Men jeg har aldri før vært et sted der barn er utsatt for så målrettede angrep. Det føles som om det føres en krig mot barn, forteller Björn til Dagsavisen.

Les også: Attawas foreldre ble drept

Barn som bombere

Boko Haram ble kjent for hele verden da gruppen i april 2014 bortførte 276 jenter fra en skole i Chibok i delstaten Borno nordøst i Nigeria. Siden klarte noen å rømme, og denne uka kom nyheten om at 82 jenter er blitt frigitt (se sak under).

Boko Haram, som i flere år har terrorisert befolkningen nordøst i Nigeria, bruker barn og unge bevisst som våpen – i en slik grad at Björn selv måtte være skeptisk til barn og unge hun møtte.

– Den siste strategien til Boko Haram er å bruke barn som selvmordsbombere. En av de tingene jeg fikk beskjed om å gjøre der nede var å holde utkikk etter tenåringsjenter, og følge med på om de oppførte seg mistenkelig, fordi de kunne være potensielle selvmordsbombere. For meg, som jobber for en organisasjon som jobber med å hjelpe barn, var det å tenke på at jeg skulle være redd for barn noe helt nytt, sier Björn.

Boko Haram begynte med spesifikke angrep på skoler (Boko Haram betyr «vestlig utdanning er synd»). Barn er også blitt tvangsrekruttert som soldater og kidnappet til tvangsekteskap og sexslaveri.

– Etter hvert som gruppen er blitt stadig mer desperat, er den blitt stadig mer fokusert på å utnytte barn. Det er første gang jeg har måttet stille meg selv spørsmålene «kan jeg snakke med dette barnet?», eller «er det sikkert å være på denne skolen?». Det finnes egentlig ikke ord for hvordan barn er blitt utnyttet, sier Björn.

Hun gir et grusomt eksempel på strategiene som brukes:

– En ung kvinne hadde et spedbarn på ryggen, og man hadde plassert en bombe på ryggen mellom kvinnen og spedbarnet, for at kvinnen ikke skulle vekke mistanke og bli kroppsvisitert. Hun gikk inn på et marked, hvor bomben skulle detoneres på avstand, forteller Björn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kommer inn nå

Det positive er at man nå faktisk kommer inn i flere områder, og ser en mulighet til å hjelpe en befolkning som har vært isolert og neglisjert i lang tid.

Mange av de internasjonale hjelpeorganisasjonene har aldri jobbet i Nigeria før, fordi landet er sterkt økonomisk og ikke har vært noen typisk bistandsmottaker.

– Nigeria er veldig rikt i forhold til naboene, man har tenkt at de skal klare seg selv, men det gjør de ikke i det hele tatt, sier Björn. Bare nordøst i landet trenger 19 millioner hjelp.

– Først nå oppdager man hvor ekstremt vanskelig det har vært å leve under Boko Haram. Vi snakker om millioner av mennesker på grensen til sult, 500.000 barn som er alvorlig underernært – folk er fordrevet, og har derfor ikke hatt mulighet til å bruke jorden og få inntekter. I tillegg er 60 prosent av skolene og 50 prosent av helsesentrene ødelagt, sier Agnes Björn.

Dette var et område som allerede før Boko Haram var underutviklet og ikke prioritert – det var noe av grunnen til at Boko Haram i utgangspunktet klarte å mobilisere støtte.

«Bad blood»

Det er militærinnsatsen fra den nigerianske hæren sammen med styrker fra nabolandene Tsjad, Kamerun og Niger som har svekket Boko Haram. Militæroperasjonen ble trappet opp i 2015. President Muhammadu Buhari erklærte i desember i fjor at Boko Haram var «teknisk nedkjempet».

Gruppen er svekket i den forstand at den nå har spredt seg geografisk, mistet kontroll på områder og er organisatorisk splittet. Men den er ikke beseiret, det forekommer fortsatt en rekke angrep og kidnappinger.

Nå er oppgavene blant annet å bygge opp skoler, skaffe skolemateriale og få tilbake lærere.

– Samtidig er en del av arbeidet å gjenintegrere barn som har kommet seg ut fra Boko Harams makt. Men mange av dem er stigmatiserte, noen aksepteres ikke av familie og lokalsamfunn. De som har absolutt størst problemer er tenåringsjenter som har fått barn. De barna kalles «bad blood», sier Agnes Björn.

– En av jentene vi har jobbet med fortalte om en venninne som var blitt kidnappet og tvunget til å gifte seg. Så døde mannen, og da var jenta fritt vilt som sexslave blant de andre mennene. Denne jenta hadde sagt at hun visste at hennes familie aldri ville akseptere henne igjen, og hun ville ikke leve lenger som sexslave for Boko Haram – så til slutt meldte hun seg som frivillig selvmordsbomber bare for å få en slutt på det. For meg beskrev det så tydelig hvordan disse barna føler det når de ikke har noe håp igjen, sier Björn.

Men mange barn blir gjenintegrert, og de begynner på skole.

– For dem er det en fantastisk mulighet å gå på skole. Og den støtten vi kan gi til barna er en støtte til hele samfunnet, for det er de unge som skal vokse opp, sier Björn. Området har en ekstremt ung befolkning.

– Det er absolutt ikke over. Men det finnes veldig mye håp nå.

 

Uvisshet rundt løslatte jenter

Det er spenning og usikkerhet rundt hva som skjer med de 82 jentene som er frigitt.

Nyheten om at 82 jenter som ble bortført i april 2014 i Chibok var blitt løslatt, kom i helgen. Jentene er frigitt etter forhandlinger mellom Boko Haram og nigerianske myndigheter, og i bytte med at fem Boko-Haram-ledere er satt fri.

Nå befinner jentene seg i hovedstaden Abuja, der de søndag møtte president Buhari. Men fortsatt har ikke alle familiene fått klart for seg om deres jenter er blant de frigitte. Noen foreldre har reist til Abuja, mens andre venter i Chibok.

En av mødrene har reist til Abuja. Hun sier til BBC at hun håper hennes datter er en av dem, men at hun uansett er glad for at mange er frigitt, fordi det gir henne håp.

– Jeg er en mor. Jeg aksepterer barnet uansett, om det kommer tilbake. Min jente kommer tilbake snart, enten hun er blant disse eller ikke, sier Esther Yakubu.

Men det ventes ikke bare solskinnsgjenforeninger. Ifølge advokat Zannah Mustapga, som har vært megler i forhandlingene, er det noen av jentene som ikke vil hjem, melder BBC. Det kan være fordi de er blitt radikalisert av Boko Haram, eller er for skamfulle til å vende tilbake, redde for å bli stigmatisert og avvist.

Av de 276 som ble bortført i 2014, klarte 57 å rømme i løpet av de påfølgende timene. Et par jenter er funnet separat. og i oktober i fjor ble 21 jenter frigitt. Minst 100 antas å være igjen.