Forsoning med bismak

JAFFA (Dagsavisen): Da delegasjonen med de palestinske regjeringsmedlemmene krysset grensen inn i Gaza, kunne millioner av palestinere igjen drømme om et forent lederskap, uten den kroniske splittelsen.

– Å lette lidelsene til folket i Gaza vil være vår prioritet, sa statsminister Rami Hamdallah til de lokale palestinere.

Hamas, den palestinske islamistbevegelsen, gir fra seg kontrollen over Gaza, 11 år etter at gruppen tok makten i en kort borgerkrig.

Delte meninger

Palestinere er imidlertid delte i synet på det som kan bli en historisk utvikling. Enkelte mener Hamas har lokket president Mahmoud Abbas og hans regjering i en «felle» siden de, og ikke islamistene, nå vil ha den utakknemlige jobben å løse de enorme problemene i Gaza. Også tidligere har Hamas og Fatah-bevegelsen til Abbas kommet fram til lignende enighet uten at forsoningen lyktes. Men denne gangen er sjansene store for at enigheten vil føre til en ny virkelighet, mener mer optimistiske kommentatorer.

– Det som er nytt er at Egypt er tilbake i bildet. Helt siden president Hosni Mubarak ble felt i 2011, har Kairo stått utenfor den palestinsk-israelske dialogen. Nå er de tilbake, og det etter at Hamas nærmest kapitulerte og aksepterte de fleste kravene. Hvis Hamas ikke leverer nå, vil det ikke være Abbas de møter, men Egypt, og det er langt verre, sier den palestinske politiske analytikeren Daoud Kuttab.

Said Ghazalli, en annen kommentator, er mindre optimistisk.

– Partene er ennå ikke blitt enige om hva som skal gjøres med Kassam-brigadene, Hamas sin militære ving. Jeg frykter de vil spille samme farlige rolle som Hizbollah i Libanon. De vil være del av regjeringen, men samtidig kjøre sitt eget løp militært, uten at regjeringen kan si noe, sier Ghazalli til Dagsavisen.

Et annet interessant punkt er at både USA og Israel denne gangen har forhold seg relativt stille til forsoningen. Inntil nylig var det antatt at statsminister Benjamin Netanyahus Israel så en interesse i at palestinerne forble splittet, da ville de stå svakere i forhandlingene.

– Det er en gåte hva som skjer her, hvorfor Israel ikke protesterer. Det kan hende Israel i all hemmelighet har gitt sitt samtykke til det som skjer, sier Ghazalli.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Store utfordringer

Et forent palestinsk lederskap er uansett en betingelse for ethvert palestinsk diplomatisk framstøt, for ellers vil den rivaliserende siden forsøke å sabotere motpartens skritt. Men palestinernes situasjon er langt vanskeligere enn som så. Ikke bare har fredsalternativet kjørt seg fast, et like stort problem er at mange palestinere ikke lenger tror på drømmen om en palestinsk stat. Etter over 20 år med selvstyre, først under Yasser Arafat, deretter Abbas og i Gaza under Hamas, er det blitt klart for mange at den framtidige staten ikke vil bli stort annerledes enn de arabiske statene i regionen – en stat uten demokrati, der tortur er utbredt og hvor ytringsfriheten blir undertrykket.

– Det er ikke dette folk har drømt om og kjempet for, sier Ghazalli, som selv er fra Hebron på Vestbredden. – Det nytter ikke lenger med gamle slagord som «en uavhengig stat med Jerusalem som hovedstad». Nei, vi må snakke om demokrati, vi må snakke om å bygge demokratiske institusjoner nå, sier han.

Kuttab er enig.

– Det er derfor enstatsløsningen med Israel er blitt mer attraktiv, å heller snakke om like rettigheter i en enstatsløsning. Får vi to stater, vil den palestinske staten bare bli et diktatur, sier han til Dagsavisen.

Vekker oppsikt

Likevel vekker det oppsikt i Midtøsten at Hamas kan være villige til å gi opp sin makt. Da Hamas tok kontrollen i 2007, var det også første gang at arabiske islamister hadde maktet å erobre landområder i Midtøsten. Sjiamuslimske Iran hadde riktignok vært under islamistisk kontroll siden revolusjonen i 1979, og støttet sunnimuslimske islamister, men Iran var ikke arabisk. I 1991 vant arabiske islamister også valget i Algerie, men resultatet ble ikke akseptert av militæret, noe som utløste borgerkrig. At Hamas befestet sin kontroll over et landområde ble banebrytende i Midtøsten. Men nå taper islamistene i hele regionen.