Dette kan skje uten en brexit-avtale

Også EU må planlegge for en situasjon der Storbritannia går ut av EU uten en avtale, advarer EUs sjefforhandler på brexit, Michel Barnier, som mener EU må forberede seg på alle slags scenarioer.

– Det inkluderer et «no-deal»-scenario, sa Barnier i går, ifølge Reuters.

Brexit-minister Dominic Raab og EUs sjefforhandler Michel Barnier leder forhandlingene. Foto: NTB scanpix

Fristen nærmer seg

Idet fristen for å få til en avtale om det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia nærmer seg med stormskritt, snakkes det stadig mer om faren for at man rett og slett ikke blir enige og britene går ut uten en avtale.

Storbritannias regjering er i gang med planlegging for et slikt scenario. Samtidig som regjeringen offisielt understreker at dette er usannsynlig, har det kommet varierende signaler fra regjeringen. Minister for internasjonal handel, Liam Fox, sa tidligere denne måneden til The Sunday Times at det er mest sannsynlig at det ikke blir en avtale, noe statsministerkontoret tilbakeviste.

Les også: For to år siden stemte de for brexit - nå vil flertallet bli i EU

Bra eller dårlig?

Storbritannia skal ut av EU 29. mars 2019. Målet er å bli enig før EU-toppmøtet 17. oktober om en avtale mellom EU og Storbritannia, og forhandlingene har pågått siden i fjor.

Om man ikke rekker fristen ved EU-toppmøtet i oktober, er et toppmøte i desember en plan B som frist. En avtale må være klar i god nok tid før utmeldingen til at de resterende EU-landene kan godkjenne den.

For mange er et «no deal»-scenario skrekken, og de fleste mener det er i både EUs og Storbritannias interesse å få til en avtale. Men en del ihuga britiske EU-motstandere mener det er bedre å gå ut uten en avtale enn med en avtale som innebærer en såkalt «myk brexit» med fortsatt sterk tilknytning til EU, fordi Storbritannia da står helt fritt til å «begynne på nytt».

Statsminister Theresa May er under press. Foto: NTB scanpix

Uansett er det stor usikkerhet rundt hva som faktisk vil skje på en rekke viktige områder ved en «no-deal»-brexit.

Her er scenarioene på ulike områder:

Umiddelbar utgang

EU og Storbritannia har avtalt en overgangsperiode på 21 måneder etter 29. mars 2019, der Storbritannia fortsetter tilknytningen til EU mens landet samtidig står fritt til å forhandle fram avtaler med andre parter.

Dersom det ikke blir en avtale, bortfaller denne overgangsperioden.

Enkelte har advart om kaostilstander med køer på flyplasser, lastebiler i lange køer ved grenseovergangene, butikker og bensinstasjoner som går tomme og sykehus som mangler medisiner umiddelbart etter denne datoen. Andre advarer mot å krisemaksimere.

Den britiske regjeringen tar uansett høyde for ulike scenarioer i sin beredskapsplan, og har blant annet bedt legemiddelfirmaer å lagre opp ekstra medisiner for en seksukersperiode utover normalt lagring.

Handel

EU er Storbritannias viktigste handelspartner. I dag er Storbritannia del av det indre markedet som innebærer fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital mellom landene som er med. Selv dersom det skulle bli en avtale er det ennå ikke klart hva slags tilknytning Storbritannia vil få, men dersom det ikke blir en avtale, oppheves denne tilknytningen uansett.

Uten en avtale for fremtidige handelsforbindelser mellom Storbritannia og EU vil det være reglene til Verdens handelsorganisasjon, WTO, som vil gjelde mellom partene. Storbritannia vil ikke måtte forholde seg til EU-regler, men vil gjengjeld møte EUs eksterne toll- og avgifter, noe som kan bety at prisene på varer kan gå opp. Det har vært advart om at enkelte bedrifter kan komme til å flytte virksomheter fra Storbritannia til EU for å unngå at varer og komponenter blir stående fast ved grensen og forsinkes.

Enkelte forkjempere for «hard brexit» mener fordelen vil være at Storbritannia vil stå friere til å forhandle fram egne frihandelsavtaler med parter utenfor EU, som for eksempel USA og Kina.

Migrasjon

Uten en avtale kan Storbritannia fastsette sine egne grenseforordninger, for eksempel ved å innføre kontroll og restriksjoner for EU-migranter, og motsatt.

Det store spørsmålet er hva som skjer med 3.7 millioner EU-migranter som i dag bor i Storbritannia og 1.3 britiske statsborgere i EU-land. EU og Storbritannia har forhandlet om statusen til disse menneskene etter brexit, men uten en avtale vil ikke det man er enig om gjelde, og det er usikkert hva som skjer med rettighetene disse borgerne har i dag. Det vil da være aktuelt å lage bilaterale avtaler mellom Storbritannia og de aktuelle landene.

Irskegrensen

Storbritannias eneste landgrense mot EU vil gå ved grensen som skiller Nord-Irland, som er en del av Storbritannia, og Irland. Uten en avtale vil det være usikkert hva som skjer med denne grensen, som er spesielt viktig politisk på grunn av den politiske konflikten som pågikk i Nord-Irland i mange år og som tok formelt slutt gjennom langfredagsavtalen i 1998, men likevel ikke er fullstendig løst. Verken Irland eller Strobrtiannia ønsker en «hard grense» her med toll- og immigrasjonskontroll, skriver Inews.

Les også: Bakgrunn: Bevegelsen vokser: kan de likevel stanse brexit?

Brexit

23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte prosessen med å melde Storbritannia ut av EU.

29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.

19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

EUs sjefforhandler Michel Barnier har anslått at selve avtaleteksten må være på plass i løpet av høsten 2018 for at EU og Storbritannia skal få ratifisert den i tide.

29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse. (NTB)