Økonomi

Arveadvokat: – Du kan arve gjeld

De fleste av oss tenker på arv som verdier vi får når noen går bort. Men hva når avdøde har større gjeld enn formue?

– Har man signert privat skifte eller uskifte, tar man på seg alle den avdødes forpliktelser. Det er et obs obs!, sier arveadvokat Monica Bjøndal Andresen hos Compati Advokater.

Hun har lang erfaring med arverelaterte spørsmål og konflikter, og er klokkeklar i beskjeden.

– Det er mange som insisterer på at du ikke kan arve gjeld. Men mitt svar er helt klart at ja, du kan arve gjeld.

Når et dødsbo skal gjøres opp, er det enkelt forklart slik at man må regne ut hva som utgjør netto dødsbo – det vil si avdødes formue fratrukket gjeld. Det er ikke alltid at det går i pluss.

Da står de etterlatte i fare for å arve gjeld, i stedet for verdier.

Advokat Monica Bjøndal Andresen har lang erfaring med arveloven, og advarer mot å signere på privat skifte uten å vite at den avdøde ikke har høy gjeld.

Disse er mest utsatt

Når noen dør får tingretten beskjed. Deretter har etterlatte arvinger 60 dager til å melde privat skifte eller offentlig skifte, eventuelt om man skal sitte i uskiftet bo.

Det er en gruppe mennesker som er i størst fare for å overta gjeld fra avdøde.

– I tilfeller der en forelder går bort og har barn de ikke har hatt mye kontakt med, er det sannsynlig at de ikke har stor innsikt i hva forelderen har av gjeld eller penger, forteller Andresen.

Hun har nylig jobbet med nettopp en slik sak.

– Det er den som signerer på et uskifte eller privat skifte, som overtar ansvaret for alle avdødes forpliktelser. Er det ektefelle eller samboer, er det de som overtar eventuell gjeld. Er det et eller flere av barna, er det den eller de som overtar gjelden.

For å unngå å havne i denne arvefellen, er det viktig at man ikke signerer for et privat skifte hvis man er utrygg på om boet er i pluss.

– Er man usikker, bør man be tingretten utstede et såkalt preklusivt proklama – da får kreditorer en frist på seks uker til å melde sine krav.

Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)

---

Former for skifte

Etter et dødsfall må arvingene velge hvordan de ønsker å skifte boet etter avdøde. Med skifte mener vi oppgjør og fordeling av et dødsbo. Dødsboet inneholder verdier, gjeld, rettigheter og forpliktelser som avdøde etterlot seg.

  • Ved et privat skifte må én eller flere av arvingene påta seg gjeldsansvaret etter avdøde. Arvingene velger vanligvis denne skifteformen.
  • Et offentlig skifte betyr at skiftet blir gjort av tingretten, som oppnevner en bostyrer som skal forvalte boet.
  • Et uskifte er når gjenlevende ektefelle eller samboer velger å utsette oppgjøret og fordelingen av dødsboet.

Kilde: Domstol.no

---

Tre utveier

Dersom du ønsker et privat skifte og dødsboet står i gjeld etter at alle verdier er regnet ut, finnes det to unntak for at du kan arve gjelden og må betale denne av egen lomme.

– Det ene er dersom det er et dødsbo av liten verdi. Arvelovens paragraf 95 sier at hvis boet er av liten verdi, så kan avdødes midler overlates nærstående slektninger, forklarer Andresen.

Det er slik at hvis dødsboet har midler under 1G - som i dag utgjør 124.028 kroner - etter at utgiftene til begravelse er dekket, så anses det for å være av liten verdi.

– Si at Peder Aas har gått bort. Han levde i leid bolig, eide ikke bil eller andre eiendeler av vesentlig verdi og hadde rundt 20.000 kroner på konto etter begravelse var dekket. Da er det et såkalt dødsbo av liten verdi, og da skal man ikke sende erklæring om privat skifte, men erklæring om dødsbo av liten verdi. Man får da en attest for å håndtere dødsboet, sier Andresen.

Den som får attesten får ansvar for å dekke utestående krav, som for eksempel strøm eller fellesutgifter som må ryddes i, og må bestemme hvem av kreditorene som skal få dekket kravene hvis ikke alt kan dekkes. De øvrige kravene blir strøket.

Det andre unntaket, er om dødsboets eiendeler antas å være verdt mindre enn 3G.

– Det kan være Peder Aas hadde 200.000 kroner på konto og en bil verdt 100.000, og har 70.000 på konto etter begravelse. Han har da midler over 1 G etter dekning av begravelsesutgifter, men under 3 G. Da er boet såkalt «nær liten verdi». I et slikt tilfelle blir man bare ansvarlig for gjeld inntil de verdier man har mottatt i arv. Det fremgår i paragraf 116.

Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»

Etterlatte kan risikere å arve gjeld når noen går bort.

Be om formuesfullmakt

Har Peder Aas derimot for eksempel to millioner på konto, eiendom til 5 millioner i boet og en gjeld på til sammen 8 millioner – så er netto dødsbo – 1 million. I et slikt tilfelle står man utenfor unntaksbestemmelsene i paragraf 95 og 116, forklarer advokaten.

– Da har man et insolvent dødsbo, og alternativet er da å be om et offentlig skifte, sier Andresen.

Det er i dette tilfellet ingen unntak fra å bli ansvarlig for gjelden, hvis du i denne situasjonen har erklært et privat skifte eller uskifte.

– Nei, da blir du ansvarlig og må betale fra egen lommebok.

Les også: Dette må du vite om «halv skatt» før jul

Ved et offentlig skifte vil du derimot unngå et slikt ansvar for gjelden.

– Når det offentlige kommer inn, oppnevnes en advokat fra tingretten, som kommer inn og sørger for at boet blir gjort opp i tråd med arvelovens bestemmelser og avsluttet. Det er da rettslig bestemt hvilke kreditorer som får oppgjør i hvilken rekkefølge. Herunder inngår midler til å dekke bostyrer, som kan komme på rundt 150.000 kroner for en bobehandling. Det er lovbestemt i paragraf 122, hvordan man gjør opp et insolvent dødsbo.

– Hvordan vet man om avdøde er i pluss, eller har stor gjeld?

– For å få innsyn i avdødes økonomi, kan man be retten om en formuesfullmakt når vedkommende er gått bort. Da kan man blant annet be Skatteetaten om å få skattemeldingen fra året som har gått. Har man mistet noen nå i november, kan tallene ha endret seg fra 21. desember i fjor, men det gir en pekepinn, forklarer Andresen.

Fremtidsfullmakter

Dette er viktig, fordi at selv om alle kan sjekke skattelistene, er det ikke alle tall som kommer fram der.

– Dersom man har vektige grunner, kan man også få innsyn flere år tilbake i tid. Men det handler om personvern også, så i utgangspunktet får man tilgang til det siste året.

Mange skriver såkalte fremtidsfullmakter, som gir fullmakt til én eller flere personer om å representere vedkommende, ved alvorlig sykdom som gjør at de ikke lenger kan ivareta sine egne interesser.

– Fremtidsfullmakt er superviktig før man dør, men fra dagen man er gått bort blir alle tilganger låst, da gjelder ikke lenger fremtidsfullmakten. For å få innsyn i avdødes økonomi må man da ha en formuesfullmakt fra tingretten. For å få tilgang til avdødes konti må man imidlertid ha en attest fra tingretten – enten på dødsbo av liten verdi, uskifteattest eller skifteattest.

Derfor oppfordrer hun alle samboere og ektefolk med felles kontoer, om også å ha egne kontoer med midler i hvert sitt navn, så man klarer seg i en periode til man får tilgang.

Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb

Les også: Plages av Trumps knockout: – Den største krisen siden 1980-tallet

Les også: – Barna er redde. De tør ikke gå ut alene

Mer fra Dagsavisen