Ett år etter fullført legeutdannelse i polske Gdansk, har han nesten en million kroner i studiegjeld.
– Jeg har tatt valgene selv og satt meg selv i denne situasjonen, men samtidig har Norge behov for oss som velger dette. Den norske stat «slipper unna», ved at vi reiser vekk og selv tar den økonomiske byrden, sier turnuslegen fra Bergen til Dagsavisen.
40 prosent (tidligere 70 prosent) av et tak på inntil 80.000 kroner per studieår blir omgjort til stipend ved bestått eksamen. For Farkas del utgjør det en relativt liten andel av totalen.
Han får støtte for sine synspunkter og argumenter fra Ansa, norske utenlandsstudenters interesseorganisasjon, som i hovedsak jobber for å reversere kuttet i studentenes stipendandel fra forrige statsbudsjett samt fjerne taket for beregning av den samme stipendandelen. I tillegg må det åpnes for at norske utenlandsstudenter kan jobbe ved siden av studiene, mener Ansa.
– En utenlandsstudent i 2023 gikk i snitt ut med 703.000 kroner i studiegjeld – nær 300.000 mer enn den gjennomsnittlige studenten i Norge. Medisinstudenter i Polen, Slovakia og Ungarn er spesielt utsatte, påpeker Ansa-president Øyvind Bryhn Pettersen.
Han viser til at antallet norske studenter som tar en hel grad i utlandet går ned, samtidig som at gjeldsbyrden deres øker. I dag er det rundt 3.500 færre norske gradsstudenter i utlandet enn i toppåret 2014-2015.
– Vi frykter at færre vil velge å studere i utlandet når man ser den høye gjeldsbyrden utenlandsstudenter sitter igjen med, sier Pettersen til Dagsavisen.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Fikk lavere stipendandel
Medisin og økonomi/business er de mest populære fagområdene for norske utenlandsstudenter. Disse studentene utdanner seg ofte ved kostbare institusjoner, i for eksempel USA, Storbritannia og Øst-Europa, og sitter dermed igjen med høy gjeld, ifølge Ansa.
Norske utenlandsstudenter står overfor flere potensielle kjepper i hjulene.
- Til tross for høy gjeld, ble stipendandelen i forrige statsbudsjett redusert fra 70 til 40 prosent per studieår. I tillegg beregnes stipendandelen bare av de første 80.000 kronene belånt.
- Norske studenter er forhindret fra å ha lønnet arbeid i landet de studerer i, da det vil ekskludere dem fra norsk folketrygd.
- Dagens studielånsrente på 5,2 prosent gjør at gjelden vokser fort, spesielt for de som trenger å utsette nedbetalingen et år, etter endt utdanning.
- Med maksimal studiestøtte for åtte år, og krav om beståtte eksamener for stipend, løper medisinstudentene med sin seksårige utdanning stor risiko for at gjelden blir enda høyere i tilfelle stryk og langvarig sykdom.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
Strøk på eksamen
Farkas poengterer at det ikke er uvanlig å stryke på medisinstudiet i Polen.
– 49 prosent i kullet mitt strøk førsteåret. Jeg hadde en medstudent som måtte slutte etter det. Han hadde ikke lenger støtte for hele studieløpet og dro i stedet hjem med 200.000 kroner i gjeld, forteller Farkas.
Han strøk selv også, i flere eksamener som måtte tas opp og bestås innen ett år for å få stipend. Etter første studieår ved Østersjøen, gikk sommeren med til å lese, gjennomføre studiestedets obligatoriske sommerpraksis, som han beskriver som en heltidsjobb i seg selv, og i tillegg ha inntektsbringende jobb de få ukene det var mulig.
– Medisinstudenter i Polen, Slovakia og Ungarn er spesielt utsatte, og studentene i Ungarn fullfører studiene med i snitt over en million kroner i gjeld. Det er også fortsatt et problem at studenter ikke kan jobbe ved siden av studier i utlandet – uten å risikere å miste plass i folketrygden. Dette bidrar til en enda mer presset økonomisk situasjon for utenlandsstudenter, sier Ansa-president Pettersen.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: – Det er så trist å lese disse historiene (+)
Ønsker bedre støtte fra Norge
Farkas sitter igjen med et lån på 992.000 kroner etter at stipend er beregnet, og en årslønn på rundt 700.000 kroner totalt.
Nedbetalingen av studielånet på 3-4.000 kroner i måneden har Farkas utsatt med ett år, da han måtte flytte til Harstad for å få turnusplass ved sykehus. Andre kostnader måtte dermed komme først, blant annet med behov for bil.
Med nesten en million i studielån og uten mulighet for inntekt underveis i studiene, mener Farkas at også veien inn på boligmarkedet blir lengre. F
Han mener Norge burde lagt bedre til rette for en studentgruppe landet trenger, men ikke har kapasitet til å utdanne selv.
– Det er ikke mangel på leger i Norge, men mangel på spesialister. Man blir ikke spesialist uten turnus, og det er ønskelig at man kommer seg raskest mulig ut i turnus etter studiene. Samtidig kjemper mange om for få turnusplasser, poengterer Farkas.
Det han kaller turnus er det som i dag er omdøpt til LIS1, og er første del av spesialiseringsløpet. LIS1 tilsvarer det som tidligere bare het turnus.
Debatt: Norske utenlandsstudenter blir ruinert når den norske krona svekkes
Billigere for Norge
Farkas har merket seg diskusjoner om studiestøtten og om utenlandsstudenter burde fått større lån enn i dag. I stedet bør en større del av lånet bli omgjort til stipend, mener han.
– Det koster mye å opprette nye studieplasser, så når den norske stat da «slipper unna», ved at vi reiser vekk og selv tar den økonomiske byrden, så burde vi bli vist mer «goodwill». I dag synes jeg en forsvinnende liten andel blir stipend, sier han.
En plass som medisinstudent i Norge koster mellom 460.000 og 750.000 kroner i året, viste en rapport som Deloitte og NIFU offentliggjorde i 2014. Bare en liten brøkdel av dette betaler Norge i stipend til hver student.
– Vi vet at ved for eksempel Jagiellonian University Medical College i Polen, det mest populære studiet for medisinutdanning for norske studenter i utlandet, koster en studieplass cirka 180.000 kroner årlig. Av disse pengene betaler staten stipendandel på cirka 32.000 kroner. Studentene egenfinansierer dermed i stor grad sin egen utdanning, og er uten tvil en stor skattelette for Norge, mener Ansa-presidenten.
Over seks år vil stipendandelen med det samme eksempelet bli 192.000 av til sammen 1.080.000 kroner.
– Ansa ber om at stipendandelen av skolepengestøtten økes tilbake til 70 prosent for alle, uavhengig av grad. Vi mener også at taket for beregning av stipendandelen må fjernes. Per i dag er det kun de første 80.777 kroner som faktisk er med i beregningen av årlig stipendandel. En høyere stipendandel vil bidra til at flere kan velge å studere i utlandet. Regjeringen må også åpne for at studenter i utlandet kan jobbe ved siden av studiene – uten å risikere å miste plass i folketrygden som følge av at de meldes inn i folketrygden i det landet de jobber, sier Pettersen, og legger til:
– Dagens utfordringer er globale, og det er naivt å tro at vi kan ta del i de globale løsningene uten internasjonal erfaring og et internasjonalt nettverk. Norge trenger studenter med nye perspektiver, interkulturell kompetanse og språkkompetanse. Det er dessuten en fantastisk personlig investering å studere i utlandet – man kommer tilbake til Norge som en tilpasningsdyktig, nysgjerrig og særlig selvstendig ung voksen. Det er det verdt for regjeringen å investere i, slutter utenlandsstudentenes talsperson.
Debatt: Det viktigste vi kan gjøre er å skrote helseforetakene
– Bør utdanne flere leger selv
Hele landet har økende utfordringer med rekruttering av spesialister og leger i spesialisering, bekrefter Ingeborg Henriksen, som er leder i Yngre legers forening (YLF).
– Det bidrar til å skape en kapasitetskrise i sykehusene og det går utover pasientbehandlingen. Det er nødvendig å utdanne nye spesialister, og første skritt på veien er å gjennomføre LIS1. Samtidig er det sånn at LIS1 er første del av spesialistutdanningen og nødvendig for å få andre legejobber i helsetjenesten, og dette er en flaskehals for å få flere leger inn i spesialistutdanningen. Når antall stillinger ikke er stort nok til å dekke opp for behovet i helsetjenesten, og det samtidig er mange flere studenter enn det er plasser, så bidrar det også til å skape et press blant studentene om å få LIS1-stilling, sier Henriksen.
For drøyt to år siden manglet Norge 1.200 legespesialister, ifølge Nav. Da hadde mangelen doblet seg på tre år.
Norge har 1.185 LIS1-stillinger per år, fordelt på alle landets sykehus og kommuner, opplyser hun.
– Det er langt flere som søker stilling hvert år, men hvor stort gapet er har vi ikke fullstendig oversikt over. Det er kanskje en tendens de siste par årene at det er færre søkere per LIS1-stilling, men om det skyldes at antall LIS1-stillinger er økt de siste årene eller om det er fordi det reelt er færre som trenger LIS1-stilling, vet vi ikke.
YLF-lederen sier de er kjent med at de som velger å studere i utlandet har høyere lån fra Lånekassen enn de som har studert i Norge, for å dekke kostnader til studieavgift.
– Dette er samtidig noe de fleste vet at er en del av å studere i utlandet og et valg den enkelte tar for seg selv. Samtidig vil de fleste som studerer i utlandet nok oppleve at levekostnadene er lavere enn i Norge underveis i studiet. Vi har stor forståelse for at mange opplever overgangen tilbake som stor og at store lånebeløp kan være en utfordring, sier Henriksen.
YLF mener en stor del av løsningen ligger i noe annet enn stipendandel, og at det viktigste tiltaket staten kan gjøre er å legge til rette for at Norge utdanner en større andel av sitt eget legebehov.
– For oss er det viktig å påpeke at Norge bør og kan utdanne en større andel av behovet for egne leger. Både fordi det er en kostnad og, for mange, en tilleggsbelastning å studere i utlandet. Dessuten bruker norske studenter av utdanningskapasiteten i andre land, som også har eget stort legebehov, poengterer Henriksen, og legger til:
– Samtidig må nyutdannede leger møtes i en helsetjeneste det er godt å jobbe i, slik at vi beholder legene i helsetjenesten og at det er kvalitet i LIS1-tjenesten og spesialistutdanningen. Det er det viktigste tiltaket for å møte behovet for spesialister og en sterk offentlig helsetjeneste, mener hun.
Les også: Ansa ber om mer studiestøtte for at flere studenter kan dra på utveksling
Les også: Arbeidsgivere mindre optimistisk enn på mange år, ifølge Nav
