Ekspert: Slik sparer du penger etter ferien

– Det er jo en slags tommelfingerregel. En eldre mann jeg møtte nylig sa det ganske så enkelt: Har du ikke råd til det – så ikke kjøp det!

Norsk dyrtid ser ikke ut til å ende med det første. Vi får mindre ut av hver krone enn for få år siden. Ekstra merkbart blir det utover høsten dersom pengebruken har gått unna i sommerferien.

Kanskje har du til og med tømt bufferkontoen for å betale for moro og rekreasjon? Da finnes det gode råd å få, og det gjelder å ta grep før problemene vokser seg større, ifølge Linda Tofteng Eliassen.

Eliassen jobber som forbrukerøkonom i Sparebank 1 Nord-Norge, og har lang erfaring i å finne marginene i privatøkonomien. Hun holder stadig foredrag om grep man kan ta for å kutte for eksempel i husholdningsutgiftene – med potensial for å spare 50-60.000 kroner årlig. Hun har tidligere blant annet delt sine beste råd om hvordan du finner penger å spare i dyrtid.

Det første hun anbefaler å gjøre, kanskje ikke så overraskende for mange, er å få kontroll på hva som går regelmessig inn og ut av kontoene dine.

– Noe av det har kanskje blitt dyrere, annet ser du at du kanskje ikke trenger lenger, foreslår Eliassen.

Les også: – Russere glemmer ikke

Fem steg for å reparere forbruket

Dersom du merker at det kniper på konto etter en periode med høyt forbruk, har forbrukerøkonomen fem tips å komme med.

Slik går du fram, ifølge Eliassen:

1. Sett av 30 minutter til å summere inntekter og utgifter. Få en god oversikt. Disse 30 minuttene er nøkkelen til det meste. Kjedelig – men enkelt.
2. Går du i minus eller ikke har noe igjen til sparing, må du enten øke inntekter eller redusere utgifter. Et eksempel: Han som sitter ved siden av meg på kontoret sa i går: «Nå skal jeg slutte å snuse for siste gang, det gir oss 20.000 kroner mer per år».
3. Få oversikt over husholdningsutgiftene. Bruker du og eventuelt familien din 14.000 kroner i snitt per måned til dette, så kan dere antatt enkelt komme ned på nærmere 10.000 kroner.
4. Når du har kuttet utgifter, har du funnet penger til andre utgifter eller sparing. Start for eksempel sparingen til neste års ferie! Da snur du spiralen – betaler ikke ned årets ferie det neste året, men kommer i forkant. Det kan gi deg mulige reisemål som ellers ikke er innen rekkevidde, pengene står som en trygghet i nettbanken over vinteren og det er billigere enn å feriere med et kredittkort man skal nedbetale over de neste eksempelvis åtte månedene.
5. Vi må alle snakke mer om økonomi – da blir vi alle bedre. Sånn er det med all kunnskap. Spør venner, kollegaer og familie hva de gjør for å spare penger. Hver gang jeg gjør det, får jeg nye ideer. Målet er å lage en plan for å ha tre spareprosjekter basert på reduserte utgifter.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

– De dyreste pengene vi låner

Forbrukerøkonomen påpeker at det for mange er enda større risiko enn før i å bruke penger man ikke har. Dyrtid med høye renter er en viktig grunn til det.

– Ettersom rentene fortsatt er over normalen, og for flere husholdninger kanskje oppleves utfordrende, er det viktig å ha god kontroll over inntekter og utgifter. Det vil si at dersom du bruker penger du ikke har, i form av kreditter og lån, så øker du utgiftene dine i en sårbar periode. For pengene skal jo betales tilbake. Husk at dette også ofte er de dyreste pengene vi låner, advarer Eliassen, og forklarer:

– Dersom du har utestående på et kredittkort, er rentene oftest over 20 prosent. Både kredittkort og forbrukslån er greie løsninger dersom man har råd til å bruke dem, men ikke for deg som synes det er litt stramt eller utfordrende. Da vil det å låne penger til forbruk, reiser eller goder gjøre vondt verre, poengterer hun.

Det er når kontoen er tom eller budsjettet stramt at man skjønner hvor utrolig viktig det er å ha en bufferkonto – en reserve utenom budsjettet, påpeker Eliassen.

– Den skal stå til de utgiftene man ikke hadde budsjettert med, altså de vi kaller uforutsette. Da trenger du ikke å låne penger for å kjøpe en ny oppvaskmaskin når den ryker, minner hun om.

Dersom du til og med har tømt bufferkontoen for å finansiere ferien, har forbrukerøkonomen tre klare beskjeder til deg:

• Du må opparbeide deg en ny reserve!

– Noen sover rett og slett dårlig dersom de føler seg blakke, og for flere blir det jo utfordrende hvis de uforutsette utgiftene kommer nå. Jeg pleier å gjøre folk oppmerksom på at en «uforutsett utgift» ikke er uforutsett fordi vi lurer på om den kommer – den er uforutsett fordi vi ikke vet når den kommer. Dermed burde vi jo alle sammen ha en egen post i budsjettet for nettopp de mer ukjente kostnadene – som kommer!

• Vurder om du er motivert, har tid og helse til å øke inntektene dine i en periode.

– Å øke inntekten er en av to ting man kan gjøre om man trenger mer penger. Det kan du gjøre ved for eksempel å jobbe ekstra, ha en ekstra jobb eller leie ut den ene bilen. Andre vil kanskje rydde bod, garasje, klesskap, loft og kjeller denne høsten – og selge unna ting man ikke trenger lenger. Det er kanskje mer motiverende dersom disse inntektene havner på en konto, og du ser resultatet lettere.

• Reduser kostnader i en periode.

– Det er den andre muligheten. Kjedelig for de fleste av oss, men heldigvis også mulig. Sett av et tidsintervall, så føles det mer overkommelig. For eksempel kunne jeg leid ut bilen min fram til januar, og tenkt at jeg går, sykler eller tar buss i fem måneder. Jeg kjøper meg ikke noe nytt og kutter strømmetjenester til fordel for alle bøkene jeg ikke har lest. Det er mye bra å se gratis på nett, og så besøker jeg venner når det er spennende fotballkamper jeg vil se. Det er jo også positivt – mer besøk i en periode. Det jeg og min familie kan spare mest på, er husholdningsutgifter. De kan vi kutte med antatt 5.000 kroner per måned det neste halve året, og da fortsatt spise sunt og nok, men bruke litt mer tid til planlegging av innkjøp. Samtidig kan det minne oss om at det er mye god mat i havregrøt med blåbær.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Les også: Pensjon: Fordelene og ulempene ved IPS-sparing (+)

---

Ekspertens tips til sparing og inntjening

Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen deler noen av sine beste tips til å frigjøre midler i privatøkonomien, hvor salg er én av fellesnevnerne:

• Bil er en stor utgift, og svært mange familier har skaffet seg mer enn én bil mens kostnadene var lave. Trenger husholdet to biler? Man sparer fort flere tusen hver måned om man selger den ene bilen.
• Det ligger en del bobiler, campingvogner og båter for salg. Vi har opplevd at mange kjøpte seg eiendeler med økte løpende kostnader fordi rentene var lave – ikke fordi de gikk opp i lønn. Mange av disse fikk utfordringer da rentene ble høye igjen. Å selge eiendeler for å få en trygg økonomi igjen vil dermed for flere være helt avgjørende.
• Bruktmarkedet på Finn.no er stort. En bekjent erfarte det da hun skulle flytte fra hus til leilighet. I stedet for å kjøre de overflødige tingene og møblene på søppelfyllinga, solgte hun unna for over 40.000 kroner. Det er en veldig god idé og en metode som mange har tilgang til.
• Vi har hatt blant verdens høyeste forbruk i Norge de siste 10–15 årene. På papiret skal mange av oss, riktig nok ikke alle, ha utgifter og forbruk som vi kan kutte. Noe er kanskje allerede justert fordi renter og priser har økt, mens flere av oss kanskje fortsatt har ting vi kan forsake, poengterer hun, og gir eksempler på hvor man kan kutte:
• Mange kan med enkle grep spare ganske mye på husholdningsutgifter – mine egne tiltak utgjør 50-60.000 kroner per år. Det er mye per måned. Det er få land i verden hvor man hiver så mye av den maten man kjøper, som i Norge. Husk at det er stort sett billigere å spise middagsrestene til kvelds enn å lage brødskive med pålegg.
• Mange har flere strømmetjenester enn de rekker å bruke. Dersom man bare passer på å holde partner/familie orientert, er det mulig å holde seg til et par tjenester hver måned. Og så heller bytte med jevne mellomrom.
• Vi kjøper 50 prosent mer klær og sko enn snittet i Europa og har doblet kleskjøpene siden 2010. Dersom vi kjøper mindre, bedre kvalitet og bruker klærne lenger, kan vi spare betydelig med penger her. Og kanskje viktigere – miljøet! Ut over å kjøpe mindre og bruke lenger, er mange opptatt av å selge/kjøpe brukt, redesigne og bytte klær. Dette er tiltak som kan bety mye for økonomien.
• Er det lov å nevne snus og røyk? De som snuser en boks om dagen (og handler bare i Norge) bruker rundt 40.000 kroner i året på dette. Sparer du dette beløpet til pensjon i 20 år, har du cirka 1.475.000 kroner med en nøktern avkastning.
• Én post i budsjettet er ofte dobbelt så stor som det vi gjetter på, og det er posten for diverse. Det kan være en avis, tyggispakke, sjokolade, brus, kaffe og annet smått. Man må selvsagt kjøpe noe av dette, men dersom en summering viser at totalbeløpet er dobbelt så stort som du trodde, kan du jo kanskje spare noe her. Vi er for eksempel et land med svært god vannkvalitet, men likevel lastes pall på pall med vann i plastflasker inn i butikker og kiosker. Er det nødvendig å kjøpe vannet?

---

Les også: Ekspert: Slik sparer du penger i ulike livsfaser

Les også: Deltidsansatt? Dette kan heltidsstilling gjøre med pensjonen din (+)