Unge foretrekker engelsk: – Det er flere ord jeg ikke kan på norsk, basically

Ylva Øverland Sørli (24) er en av mange som snakker mye engelsk i hverdagen. Hun jobber i bokhandel og studerer for å bli bibliotekar.

Approximately vil hun si at hun prater engelsk og norsk 50/50, og at hun begynte med dette allerede på videregående. Hun synes det er lettere å få fram hva hun mener på engelsk, men først den siste tiden har hun begynt å reflektere over hvorfor det har blitt sånn.

– Jeg har konsumert mye på engelsk gjennom books, TV-shows, movies og social media. Ofte føler jeg at den norske oversettelsen blir kleinere enn på engelsk, fordi mye er direkte oversatt eller funnet på. Derfor er seriøse samtaler enklere på engelsk, samtidig som jeg heller leser en bok på engelsk enn norsk.

Sorry

I 2020 hadde Medietilsynet en undersøkelse om bruk av engelsk i Norge. Den viser at engelsk allerede er det vanligste språket for barn og unge når de ser på TV og YouTube, og når de gamer.

TikTok er en av plattformene der mange får opp engelskspråklige brukere, skriver Ung forskning.

Sorry og LOL (forkortelse for Laughing Out Loud) var de to mest brukte engelske ordene blant barn og unge i Norge da NRK super gjennomførte en uhøytidelig spørreundersøkelse for noen år siden. I den norske befolkningen som helhet er det derimot andre engelske ord som brukes mest, blant annet fresh, team og claim, ifølge språkforsker Anne Mette Sunde ved NTNU.

Basically

Ofte tar Sørli seg i å ha en hel samtale med venninner på engelsk. Sammen med foreldre og besteforeldre forholder hun seg til norsk.

– Det er flere ord jeg ikke engang kan på norsk, basically. Der ser du. Hva er det norske ordet for basically, egentlig? Alle sier jo bare basically. Jeg sier også mye I guess og nice. Slaaay sier jeg kanskje tretti ganger om dagen, smiler hun.

Slay brukes for å uttrykke beundring, at noen er rågode i noe. Rett og slett at noen killed it, forklarer Urbandictionary.com.

Det er ingen tvil om at Sørlie er relativt god i engelsk. Hun innrømmer likevel at hun noen ganger møter på utfordringer.

– Jeg var på kino her om dagen for å se «Oppenheimer» uten tekst. Da slet jeg veldig, fordi de brukte så mange kompliserte ord.

What!?

Sørli og journalisten begynner tilfeldigvis å snakke om binging av TV-serier, og hun nevner en direkte oversettelse de har gjort i butikken hun jobber i.

– Å binge har blitt et ord mange bruker, men butikken min har oversatt det til «binsje». Å binsje en bok, liksom. Første gang jeg så det var jeg sånn: What?! Jeg føler ikke at det er en god oversettelse.

Men leser nordmenn på norsk eller engelsk, ifølge vår bokhandelansatte kilde?

– Det er definitivt flest som vil ha bøker på norsk. Har vi ikke boken på norsk, venter de til den kommer inn i butikken igjen. Blant de unge på min alder, derimot, er det utrolig populært å lese på engelsk, noe jeg tror kommer fra BookTok.

BookTok ble startet som en hashtag på TikTok av en gruppe book lovers. Selv har Sørli en egen Instagram-konto for å anbefale bøker hun leser – in english, of course. Norli bekrefter økte salgstall av engelske bøker til unge, ifølge Bokhandlerforeningen, som også skriver at man ser den samme tendensen i Sverige.

No worries

Sørli tror det er bra at det engelske språket blir en større del av det norske.

– Det har vært en endring gjennom generations. Flere og flere kommuniserer på engelsk, både gjennom social media og gaming. Da får man venner fra utlandet som man naturligvis ikke kan snakke norsk med. Det gjør også at vi blir bedre i engelsk fra en ung alder. Jeg tenker det bare er positivt og bidrar til å tie the bond between countries.

Står ikke det norske språket dermed i en viss fare? No worries, bedyrer Sørli.

– Det har ikke så mye å si om det norske språket blir mer vannet ut. Selvsagt er det trist om norsk forsvinner helt, men ser vi tilbake i språkhistorien, har det norske språket forandret seg veldig mye allerede.

Hun mener at de i land som Sverige og Danmark allerede har kommet lenger enn oss.

– Jeg følger en del med på Ingrosso-familien (svenske influensere, red.anm.) som allerede har mye engelsk i sitt svenske språk. Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvor mye engelsk jeg snakker i løpet av en dag, egentlig. Maybe I should record myself talking a whole day? spør hun.

Språk i endring

Anne Mette Sunde har en doktorgrad i språkvitenskap fra NTNU. I april 2019 disputerte hun med avhandlingen «Skjult påvirkning. Tre studier av engelskpåvirkning i norsk».

Sunde mener vi må akseptere at språket er i endring.

– Det skyldes at vi har mye kontakt med engelsk. Språket og språkendringene vil alltid speile eller reflektere samfunnsendringer. Derfor setter engelsk spor i språket vårt gjennom for eksempel amerikansk kultur, film, musikk og sosiale medier.

Hun trekker også fram at engelsk er et internasjonalt språk, og at det derfor er naturlig at man kommuniserer med andre land på engelsk.

– Selvsagt er det mange fordeler ved å ha et felles kommunikasjonsmiddel som fører til mye samarbeid på tvers av landegrensene, sier Sunde.

Bakes inn

Det er ingen overraskelse for Sunde at sosiale medier og gaming påvirker språkutviklingen i Norge.

– Det er veldig mange norske dataspillmiljøer som har tett kontakt med internasjonale spillmiljøer – hvor det meste foregår på engelsk. Man kan enkelt spille med mennesker over hele verden.

I sin doktorgrad forsket hun spesifikt på gamere, men fant ut at språket deres påvirkes på samme måte som i befolkningen generelt.

– I likhet med resten av befolkningen tar de inn ord og uttrykk som bakes inn med norsk, dog med noen ulike terminologier.

Men hvordan blir utviklingen fremover?

– Språket vårt er fullt av innlånte ord og uttrykk som nice og oh my god, men ord som har en gjenkjennelig engelsk form er absolutt det vanligste. Samtidig ser vi at vi begynner å oversette engelske ord og uttrykk til norsk, noe som fører til en kamuflert form for engelskpåvirkning, forklarer hun.

Et eksempel er «å ha et smil på fjeset», i stedet for «å ha et smil om munnen» som er den tradisjonelle norske terminologien.

– Når unger får mye engelsk input, fortrenger dette den norskspråklige innputten. Det gjør at mange barn unge lærer seg visse engelske ord og uttrykk på bekostning av de norske, og dermed kan de også tro at norsk er et fattig språk, sier Sunde.

Flere tyske lånord

Ny teknologi fører engelske begreper inn i det norske språket, som å scrolle eller å add event. Det synes ikke Sunde er noen big deal, men mener man heller kan være skeptisk til å bytte ut fullgode norske uttrykk med engelske.

– Som for eksempel å si å paye i stedet for «å betale». Det viser at vi beundrer engelsk. Men ønsket er jo at folk skal være glade i norsk!

Hun tror imidlertid ikke det norske språket er i ferd med å dø ut.

– Norsk står fortsatt sterkt med to skriftspråk og flere millioner morsmålsbrukere. Dessuten har det norske språket flere lånord fra tysk enn engelsk, sier hun.

Og det er ikke ungdommen som er de mest ekstreme engelskbrukerne, ifølge Sunde.

– Dersom man skal være bekymret for noe, så er det den massive bruken av engelsk på visse samfunnsområder, som i høyere utdanning og akademia.

[ Butikken hadde million-overskudd – ville ikke etterbetale manglende lønn ]

---

Disse engelske lånordene bruker vi mest i Norge

* Fresh

* Team

* Claim

* Paye

* Kid

* Show

* Spoiler

* Binge watch

* Backup

* Booking

* Case

* Chat

* Fair

* Guide

* Impact

* Match

* Offline/online

* Printe

* Selfie

* Trigge

* Worst case scenario

Kilde: Språkforsker Anne Mette Sunde, NTNU

---

Gamere, surfere og SoMe-brukere

Da språkforsker Lisbeth M. Brevik og kolleger ved Universitetet i Oslo gjorde en undersøkelse for noen år siden blant 10.000 elever, var det en liten gruppe på rundt 500 elever som hadde en annen språkprofil enn de andre. De leste godt på engelsk, men var blant de svakeste på norsklesing, skriver Utdanningsnytt.

Brevik tok derfor kontakt med to forskjellige skoler i ulike deler av Norge, og fant den samme gruppen elever der. I intervjuer bekreftet en del av elevene at de var gode i engelsk fordi de spilte mye onlinespill.

Sammen med masterstudent Katharina Køber Garvoll undersøkte Brevik funnene nærmere sammen med fem ungdommer. Alle fortalte at det er engelskbruk på fritiden som har gjort dem til gode engelsklesere, fordi de fant aktiviteter der engelsk er det språket som brukes.

Forskerne delte dermed ungdom som leser bedre på engelsk enn på norsk, inn i tre grupper:

* Gamere: Gutter som gamer og bruker engelsk i onlinespill tre til åtte timer per dag.

* Surfere: Gutter som gamer litt og surfer mye på nettet for å finne autentiske engelskspråklige kilder til spesifikke temaer.

* Sosiale medier-brukere: Jenter som ser mye på Netflix og bruker engelsk i sosiale medier.