Uten spisser stopper Norge

Norge har ingen Høgmo-krise, men spisskrise.

Neste viktige landskamp Norge spiller er mot Tyskland på Ullevaal 4. september neste år. Da starter veien til VM i Russland i 2018. Dit går bare puljevinneren rett videre. Norge må legge Tsjekkia og Nord-Irland bak seg for å få sjanse til playoff. Bare 13 europeiske lag skal til VM. Slik Norge ser ut nå: Glem det. Først i 2020 er det 24 lag som skal delta i EM "Europa Rundt" igjen.

Hva gjør Norge nå? Svaret er mindre spennende enn hva twitter- og facebook-hysteriet kunne tyde på søndag kveld. Per-Mathias Høgmo fortsetter. Norge skapte femten målsjanser mot Ungarn i to kamper og scoret ett mål. Norge scorer ikke mål. Eller for å være mer presis: De siste åtte årene har Norge scoret i snitt ett mål pr. kamp. Derfor kommer vi ikke til EM. Ikke denne gangen heller.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Høgmo gjorde radikale endringer til returkampen. Han gamblet og tapte. Det er noe realt over det.  Tidligere har han vært kritisert for å gjøre for lite. Han var ikke drevet av panikk, men et fortvilet forsøk på å finne offensive løsninger for Norge. For uansett hva han har prøvd, har det mislyktes. Sannheten er at Norge ikke har kraftspissen som scorer jevnt. Alexander Tettey ble toppscorer i EM-kvalifiseringen med tre mål.

Siste prøvekanin ut var Markus Henriksen. Hyppig målscorer i Nederland og skamrost på landslaget tidligere i høst. Hvorfor ikke? Skamrost har også Jo Inge Berget og Stefan Johansen blitt. I høst har begge spillerne opplevd betydelig formsvikt. Det har vært veldig synlig på landslaget. Det må også tas med i det store bildet om hvorfor landslaget mislyktes da den siste hekken skulle passeres.

LES OGSÅ: Drillo: - Ynkelig av Norge

Når en sesong skal evalueres må den handle om mer enn dypt skuffede minutter i Budapest. Norge var i posisjon til å vinne sin EM-pulje foran siste kamp mot Italia. Laget var 17 minutter fra å gå direkte til EM. Vi har en spennende generasjon på gang. Vi har en gjeng ganske gode fotballspillere. Men det er ikke nok for å kjempe med verdens beste nasjoner.

Skal Per-Mathias Høgmo prioritere noe må det bli utviklingen av norske spisser. Uten det kommer vi ingen vei. Et saktespillende omstendelig Norge truer ingen. Det kan sette i gang den neste diskusjonen: Hvor omstendelige skal landslaget bli. Ekkoet fra Drillo-debatten gjaller. Når dette landslaget har fungert, har gjennombruddshissigheten virket.

Norge kom ikke til EM. Det blir ikke 100 ekstra millioner inn i NFF-kassa. Det blir ikke tusenvis av nordmenn til Frankrike-EM neste sommer og det blir ikke en tippeliga-vår med beinhard kamp om EM-plassene.

Det er hva vi går glipp av. Men det som skjedde er altså hovedregelen i norsk fotball. Det er unntaksvis Norge kvalifiserer seg. Denne sjansen kommer ikke igjen før EM i 2020 der igjen 24 land skal delta. Da har i hvert fall Martin Ødegaard passert 20-årsmerket og fått mer fysikk.

LES OGSÅ: Høgmo bommet, men gleder seg til å fortsette

Den største taperen i Høgmo-prosjektet er de som ansatte ham. Høgmo har nå flere tap enn seirer både i 2013, 2014 og 2015, noe Egil «Drillo» Olsen aldri hadde i sine 13 første år som landslagssjef inntil fotballforbundet i 2013 på en meningsløs måte sparket ham. Det var ikke Per-Mathias Høgmos feil. Nå må han bare fortsette å lete eter den spissen vi i realiteten ikke har hatt siden John Carew la opp. Det er nok å se på landslagets toppscorer-statistikk: Jørgen Juve topper suverent. Og det vil han gjøre i minst ti år til.