Mye blir bedre neste år

APEROPET: Det er pause i serien grunnet landskamper, så da snakker vi like gjerne om kampene som skal komme. Vel, neste år.

Neida, denne ukens tittel henviser ikke til at vi nå begynner å se frem til neste sesong allerede. Det er kanskje fristende, men det er fortsatt seks kamper og 18 poeng igjen å kjempe om. Dersom du leste denne spalten forrige uke vet du at vi fortsatt mangler ett poeng på å sikre plassen, så det er mye igjen å kjempe for denne sesongen.

Mens vi satt og slikket sårene etter to tapte poeng på overtid mot Odd, i en ellers svært oppløftende kamp, fikk vi i begynnelsen av denne uken til dels strålende nyheter.

Neste sesong skal vi igjen spille fotball i de månedene det går an å spille fotball. Først og fremst, seriestarten er flyttet til begynnelsen av april. Det vil derfor være langt mindre sjanse for haugevis med utsatte kamper på grunn av noe så overraskende som snø i Norge, slik som vi så en del av i 2018. Videre skal vi begynne å spille kamper på sommeren igjen. Ah, sommerkamper. Som jeg har savnet dem. Grønt (kunst)gress, varme sommerkvelder og herlig ungdomstid. Ok, ungdomstiden min er ferdig, men sol, sommer og fotball minner meg om den deilige 1997-sesongen. Det året jeg fylte 15 år og virkelig falt for Vålerenga.

Les også: Dette blir konsekvensene av Vålerenga 2s opprykk (Dagsavisen+)

Ja, det ligger et argument for at det kommer færre på tribunen midt i fellesferien, men norsk fotball sliter på det området også når det spilles kamper på tilsynelatende gode tidspunkter så det får så være.

La oss heller legge ting til rette for de som faktisk bruker tid og penger på klubbene uansett tidspunkt, i stedet for å legge til rette for de folka som sannsynligvis velger bort ball på stadion allikevel. Det får være deres tap.

Den største forandringen, som kan bli en formidabel utfordring når den nå skal håndteres av lite tilpasningsdyktige fotballsupportere, er når cupfinalen igjen skal spilles i slutten av oktober. Med andre ord, før seriespillet er over. Rundt fire uker for å være litt mer presis. Det triste blir jo at cupfinalen alltid har vært en finfin avslutning av det norske fotballåret. En epilog som gir det ekstra lille krydderet når man skal oppsummere sesongen og legge den i den fotballkollektive minnebanken.

Sånt som man hovedsaklig drar opp når man blir med på quiz, dersom ditt lag ikke spilte finalen. Det sagt, det har bare blitt mer og mer tåpelig de siste sesongene i og med man har kunnet slå sammen adventstid, nissefest og feiring av NM-gull. Nå tennes tusen julelys for bøtta skal hjem. Jeg tror ikke det er bare fordi Vålerenga har glimret med sitt fravær de siste 11 årene at cupfinalen virker som den har mistet litt av tidligere status.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Jeg lever derfor godt med at vi nå prøver et nytt tidspunkt. Dersom det blir helt uutholdelig går det jo sikkert an å forandre på dette også, på samme måte som man har gjort disse forandringene foran neste sesong.

Men tilbake til den senere starten. Er det lov å spekulere i at en lengre oppkjøringsperiode kanskje vil øke interessen for Eliteserien? For min egen del har jeg savnet det å glede seg til sesongstart i en god del sesonger. Ja, jeg er jo en evig optimist og prøver å gjøre det beste ut av enhver situasjon, men når jeg er helt ærlig med meg selv har jeg egentlig følt på at serien plutselig bare er i gang. Det har vært for lite oppbygning, rett og slett. Jeg har stått på kamp i mars, med frosne tær og snø opp til knærne like ved siden av meg, og prøvd å overbevise meg selv om at det jeg ser på faktisk ikke er en treningskamp.

Så tegn et stort kryss i taket. Denne uken er jeg faktisk positiv til noe den norske fotballmakta har gjort. Jeg føler meg nesten skitten her jeg sitter og skriver. Neste uke får jeg satse på å komme litt mer tilbake til normalen. Vi har jo fortsatt poeng å kjempe om, en TV-avtale som trenger forbedring, og tror du ikke Bodø-Glimt av alle nå prøver å gå Molde i næringen på supporterfiendtlighet. Attpåtil mot sine egne. Det er nok å ta tak i.

VIF-tilhengere skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.