En karibisk symfoni

I en time var dette en lite fartsfylt og sjansefattig kamp, der det egentlig så ut til at begge lag - både Colombia og Elfenbenkysten - var fornøyd med ett poeng etter at de hadde slått henholdsvis Hellas 3-0 og Japan 2-1 i den første kampen.

Men så eksploderte det. Og det colombianske landslaget har tidligere blitt sammenlignet med en karibisk symfoni, noe som henspiller på Nobelpris-vinneren Gabriel Garcia Marquez‘ romaner fra den colombianske, karibiske kyst.

Men de hadde altså ikke vært i et VM-sluttspill siden 1998. Men så kom orkesteret i gang.

Sjansene kom

Det var Juan Cuadrado som plutselig tente fyr på kampen. Fra sin høyrekant dro han seg inn, smelte av et skudd som via keeper smalt i tverrliggeren.

Det var opptakten.

For fem minutter seinere får Colombia corner. Cuadrado legger den presist, James Rodriguez kommer seg fri i feltet og stanger ballen i mål. 1-0.

Nå må Elfenbenkysten, som har fått innpå Didier Drogba, presse på. Det utnytter Colombia, og på ei giftig kontring løper innbytter Juan Quintero fra Elfenbenkystens forsvar og setter ballen bak målvakt Barry. 2-0.

Intens slutt

Men Elfenbenkysten husket at de hadde snudd kampen mot Japan, og at de kunne gjøre det igjen. Og det var Roma-spilleren Grevinho som gjorde alt selv. Han dro seg inn fra venstre, kunne ha latt seg snuble i colombianske føtter, men han holdt seg på beina, kranglet seg videre før han klinket ballen i mål bak Ospina. 2-1.

Og nå var det virkelig kamp igjen. Elfenbenkysten luktet minst uavgjort, men Colombia kjempet heroisk anført av hærfører Mario Yepes - som spilte sin 100. landskamp - og reddet seieren.

Nå er trener José Pekerman en enda mer populær mann i Colombia. Ved det nylig avholdte presidentvalget i landet fikk han 403.000 stemmer, selv om han naturligvis ikke var en av kandidatene.

tor.karlsen@dagsavisen.no