Ole Ellefsæter er død: Gullgutten ble både sanger og «uteligger»

Under og etter langrennskarrieren ble han nesten like kjent som sanger og «uteligger». Ellefsæter fra Nybygda i Hedmark var i det hele tatt en allsidig kar, også på idrettsbanen. Han gikk seg raskt inn i verdenstoppen i langrenn, og ved siden av å være en av de beste, var han også et muntrasjonsråd i troppen og på samlingene.

Ved siden av langrenn, som tok det meste av tiden hans på vinterstid, drev han også med friidrett, og her nådde han et godt norsk nivå. Han vant seks NM-gull på 3000 meter hinder fra 1960 til -65, og persen er på gode 8.43,8.

Ellefsæter klarte denne tiden så langt tilbake som i 1962, og fortsatt holder denne tiden til en 26.-plass på statistikken over alle norske tider på denne distansen.

Sportslig er det likevel som langrennsløper Ellefsæter ble mest kjent og populær. Gullmedaljene hans fra Grenoble-OL i 1968 på femmila og stafetten står som høydepunkter i en lang og begivenhetsrik karriere, men mange vil også huske seieren i Vasaloppet i 1971. Han var den første nordmann som klarte å vinne dette løpet, og det gikk 33 år før noen norsk løper kopierte ham.

To netter ute

Veldig tidlig i karrieren fikk Ellefsæter tilnavnet «uteligger», og det kommer av to helt spesielle hendelser, som han selv var skyld i. Det begynte med en skoletur til Østerrike, og da klassen fra skogskolen kom hjem igjen, bestemte Ellefsæter seg for å ta en litt ekstra lang treningstur, slik forbildet Sixten Jernberg ofte gjorde det.

Ellefsæter startet i Brumunddal. Planen var å gå over fjellet. Han la i vei, men tåka kom, og etter hvert forsto han at han gikk i ring. Det endte med at han måtte overnatte i ei stusslig gjeterhytte.

Det samme gjentok seg en uke senere, men da gikk han motsatt vei over fjellet. Tåka kom, og Ellefsæter fikk en ny overnatting i fjellheimen. Han fikk betennelse i leggene etter all gåingen i forbindelse med disse turene. Dermed måtte han melde forfall til en landslagstrening. Historien hans ble kjent. Oddmund Jensen var raskt ute med å kalle Ellefsæter for «uteligger». Dette kom Bjørge Lillelien for øret, og dermed ble historien kjent over det ganske land.

Det var en historie som fulgte Ellefsæter resten av livet.

Popsanger

Bjørge Lillelien, den kjente og kjære radioreporteren, får mye av æren for sangkarrieren til skogsarbeideren og gullgutten Ole Ellefsæter. Han fikk overtalt «uteliggeren» til å bli med i Holmenkollenshowet Lillelien hadde på radio. Der gjorde skihelten sin debut for åpen mikrofon.

Ellefsæter var med i disse showene flere ganger, og det endte med at han også fikk platekontrakt og ble en aldri så liten popartist. I 1967 var han til og med på turné sammen med den kjente plateprateren Yngvar Holm i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Debutplaten «Huldreslåtten» solgte over 25.000 eksemplarer, så sangkarrieren hadde virkelig fått en flying start.

Denne platen nådde femteplass på VG-lista og lå der i 19 uker. Etterpå kom singelen «Alle kluter til» (I Grenoble skal ve slå dekk, i Grenoble skal ve flå dekk). Denne spilles på radio en gang iblant den dag i dag, og så populær ble den at den nådde helt til fjerdeplass på VG-listen for 47 år siden.

Selvfølgelig fikk Ellefsæter Egebergs Ærespris i 1965. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1967 og Fearnleys olympiske ærespris i 1968. Han vant også tre NM-gull på 15 og 50 kilometer (to ganger). I tillegg utga han boka «Alle kluter til» sammen med Tor Flakstad i 1968.

(©NTB)