Derfor hater de hverandre

Vålerenga har ingen hatobjekter i Oslo by. De vil egentlig være venner med alle. De savner oppgjørene mot Lyn som fylte Ullevaal stadion, men som rivalisering var det mest sjablonger rundt øst mot vest. I dag er den gamle Lyn-klippen Tommy Berntsen sentral rundt Vålerengas rekruttlag.

Men med Lillestrøm er det helt annerledes. Mange har prøvd seg på sosiale analyser av årsakene. For her er stemningen litt mer hatsk, men nærmer seg heldigvis ikke svenske tilstander rundt oppgjørene mellom Stockholmslagene AIK, Djurgården og Hammarby som har avlet alt for mye vold.

Jeg mener Lillestrøms inntog i norsk toppfotball på 70-tallet skapte dagens liksom-hat. Med Tom Lund som lokomotiv valset Lillestrøm over alt og alle, men aller viktigst var at de hentet profiler fra Oslolagene Vålerenga og Skeid. Det skapte sterke følelser den gang da ekte VIF-gutter som Rune Hansen og Terje Olsen plutselig spilte i gult og svart. Med Ivar Hoff som leder, med høye sigarer og hvite dresser utfordret Lillestrøm den bestående tryggheten i norsk fotball. Det rystet til og med grunnmuren på VIF-brakka.

Siden ble det snudd. To oppgjør i cupfinalene med en seier til hver endret noe. Lillestrøm har ikke tatt seriegull i dette årtusenet, det har VIF. Og ifølge Kjetil Rekdal er dette «hatet» nå sterkere i Lillestrøm enn på Oslo øst. Det er antakelig riktig. Men Vålerenga trenger en erkerival.

I dag er fotballspillere handelsvare, men det er liten utveksling mellom Vålerenga og Lillestrøm. Henning Berg er det siste store navnet da han gikk fra VIF til LSK i 1992. Etter at støyen hadde lagt seg litt på 70-tallet inngikk klubbene en stilltiende avtale om å holde seg unna hverandre.

Her er det fortsatt slik at man må tenke seg om hvis tilbudet skulle komme. Kunne Frode Kippe spilt for VIF? Nei. Selv hos en rekke spillere ligger rivaliseringen oppe i dagen. Og det ble støy på Romerike da Rælingens toppalpinist Henrik Kristoffersen avslørte at han var VIF-supporter.

Ronny Deilas forrige klubb var Celtic. Rivalen der heter Rangers. Han opplevde de oppgjørene to ganger og da jeg spurte ham i går om intensiteten der sammenlignet med i Norge, ble vi enige om å gange med hundre. Kultur, identitet og religion kommer inn som elementer som gjør at «Old Firm» er av de heftigste i verden siden første lokaloppgjør ble spilt i 1888 (!).

Slike tradisjoner har ikke VIF-LSK. Men i norsk målestokk er det i tetsjiktet. Et avkappet hode av Tom Lund-statuen kom aldri til rette. VIF-supportere er fortsatt mistenkt. Kanarifansen skjønner ikke hva Vålerenga har flyttet til. Intility? Hva er det?

Vålerenga–Lillestrøm i ettermiddag, Liverpool–Real Madrid i kveld og Rosenborg–Brann i morgen. Ja, noen kamper er større enn andre. Men for noen er det bare den førstnevnte som teller.