Sport

Ventestemmen er borte

Jarle Høysæter lærte oss å vente med stigende puls. Og han ga oss fotballen fra England. Intet mindre.

Jarle Høysæter var en av pionerene i norsk fjernsyn.

«Nei, nå må du komme, Gjermund!». Den snødekkede grankvisten i sort-hvitt på Gratishaugen er vel det mest viste enkelttre på norsk fjernsyn. Året var 1966, det var ski-VM i Holmenkollen og hele nasjonen ventet på Gjermund Eggen. Med start nummer 45 og med sluttida 3.03,15 i alles bevissthet, tikket de store hvite tallene på skjermen, altfor fort i følge en av de to tv-stemmene som fulgte dramaet, Jarle Høysæter.

Der og da skapte han et av de mest ikoniske øyeblikkene i norsk tv-sport, og nå har han gått ut av tiden, like stille og beskjedent som han framsto som tv-kommentator. Jarle Høysæter ønsket ingen offentlig oppmerksomhet i sluttfasen av sitt liv. Han ble 83 år gammel.

Men få har, uten å vite det, hatt større innvirkning på norske tv-vaner. Han var direktesendingenes far, han fant på «Sportsrevyen», og ikke minst, han syntes det var en god ide å prøve å få sendt engelske fotballkamper på norsk tv. Dermed ble «Tippekampen» også stående etter ham og det kan hevdes med styrke at det er hovedårsaken til den engelske fotballsyken som forsterker seg i Norge år for år.

Legg til «Norge Rundt», som også var hans ide og som fortsatt lever i tv-universet som en evigvarende solskinnshistorie fra steinrøysa nedi bakken.

Han påtok seg store internasjonale oppgaver, og mitt pussigste minne om ham stammer fra Mexico by i 1986. Det var fotball-VM der og Jarle Høysæter var ansvarlig for tv-produksjonen til Europa, som i de første dagene gikk uten lyd. Han måtte stille opp på pressekonferanser for å forklare sin kamp med meksikanske teknikere. Han tok det med like stor tålmodighet som med Gjermund Eggen i Nordmarka, og alt løste seg til slutt.

Sist vi snakket med ham, lanserte han en fascinerende tanke. Er det for mange tv-kameraer i produksjonene nå? Er ikke nettopp ventetida noe av tv-sportens magi? Vi ventet på Gjermund. Og det er grunnen til at vi husker det. Signert Jarle Høysæter.