En femårsæra går mot slutten. Oilers møter Storhamar til NM-finale, og i inntil sju kamper skal de måle krefter for å finne ut hvem som blir norgesmester og vinner byttå.
Det er Todd Bjorkstrands aller siste styrkeprøve som Oilers-trener. Amerikaneren har ledet laget i fem sesonger og sendt dem i retning som kun handler om å vinne. Da han ble ansatt var Bjorkstrand tydelig på at de skulle spille aggressivt, men smart. Det har de gjort.
Den defensive delen av spillet er blitt førsteklasses. Etter den første sesongen til Bjorkstrand har Oilers tatt store steg og beveget seg stadig mer i retningen av et maskineri, eller dynasti. Evnen til å spille defensivt i offensiv sone, og bryte ut enkelt fra egen sone med pucken, har pekt seg ut som en styrke.
Det er egentlig den perfekte avslutningen for Oilers-treneren, og en finaleserie Stavanger-publikummet bør sikle etter.
— Kristoffer Knutsen
Oilers skiller seg vesentlig fra de andre lagene. De har ofte én topprekke som man kan peke på. Det er ikke tilfellet i Oilers. Fire løperrekker og fire backpar med solid spill er gulloppskriften i DNB Arena. Alt handler om struktur, ikke enkeltspilleres ferdigheter.
Det er bemerkelsesverdig at man ikke kan peke på hva som er førsterekken, og hva som er fjerderekken. Er Thomas Berg-Paulsen, Rob Bordson, Nick Dineen eller André Bjelland Strandborg fjerdecenter?
[ Klar til sluttspill? Se Pucksnakk-episodene her ]
[ Ønsket med videre - kan forsvinne fra Oilers etter finalene ]
Bjorkstrands siste dans som Oilers-trener blir mot Petter Thoresen. Begge har hatt suksess over tid i flere klubber, og det blir som en tungvektskamp i boksing.
Respekt for motstanderne, disiplin og kynisk ishockey er ingredienser for begge. Det er egentlig den perfekte avslutningen for Oilers-treneren, og en finaleserie Stavanger-publikumet bør sikle etter.
Alle trenere i Stavanger blir, og vil for all overskuelig framtid bli, målt opp mot Petter Thoresen. Gjennom sine sju sesonger i Oilers etablerte han en standard for hva som kreves.
Før denne sesongen passerte Bjorkstrand den tidligere suksesstreneren i seiersprosent. Nå gjenstår det å se hvem som vinner fire kamper i finalene.
Oilers har framstått som et velsmurt maskineri, og overrasket alle utenom Ernst Falch med å slå Sparta 4–0 i semifinalene. Det blir trolig ikke like enkelt å gjenskape det mot Storhamar, selv om de klarte det i NM-finalene i fjor.
[ Oilers merker økt interesse før finalene ]
Det rødeste flagget i Oilers akkurat nå er bakerst. Keeper Henrik Holm kan potensielt stå på hodet og bli lagets viktigste spiller. Bak ham er det for tynt. Oilers hadde i flere år en sterk keeperduo med Holm og Ruben Smith. De vekslet på å være best, og hadde alltid en god reserve dersom det kom skader eller sykdom. Er det noe de siste årene har lært oss med pandemi og følgene av den så er det at man alltid må ha en plan.
Blir Henrik Holm satt ut av spill synker Oilers’ gullsjanser betraktelig.
Tanken om å gjøre noe med det er det uansett for sent å tenke for Oilers nå. De har spillerne de har, og forsterket med Rob Bordson, Nick Dineen og Christian Bull ser det bra ut.
Backen Martin Lefebvre blir viktig for Oilers i jakten på byttå. De har spilt på inntil fire backpar så langt i sluttspillet. I kvartfinalene var aldri stjernebacken over 20 minutter, mens han var det i hver kamp mot Sparta. I finalene kan han fort havne på rundt 30 minutter per kamp. Det er langt fra utenkelig.
Uansett er det to verdige finalister som skal gjøre opp om byttå. Storhamar var bedre enn Vålerenga, og Oilers bedre enn Sparta.
Det er bra for norsk ishockey at finalene blir med to lag som har tradisjon for å lokke inn gode publikumstall. For nå bys det opp til dans.
Så gjenstår det å se hvem som kommer seirende ut av dansegulvet.
[ Forbundet har bestemt seg: Slik blir importkvoten i norsk ishockey ]