Tok pause fra hockey – nå spiller han på Oilers

Stavanger —

Hvem: Noah Bergesen Aarthun (20)

Hva: Stavanger-gutt som spiller i Oilers.

– Nå er det litt skader på andre backer, og du får stadig mer tid på isen. Hvordan synes du det går?

– Det går bedre for hvert bytt. Jeg får mye god hjelp fra de andre backene, og de gjør meg tryggere. Det er kjekt å få muligheten.

– Nå har du vært med en stund. Hva er ambisjonene dine?

– Jeg tenker ganske kortsiktig, og tar dag for dag. Det første målet er å ta en fast plass på laget, selvfølgelig.

– Hvordan er det å være en del av spillergruppen da?

– Jeg synes det er kjekt. Man får utfordret seg selv som junior med forskjellige ting. Det er lærerikt, og en spennende hverdag. Lærer mye om vinnerkulturen.

[ Dette sier ekspertene om Oilers ]

– Hvordan er juniorpliktene?

– De er greie. Det er å plukke pucker og den slags, men så er det litt verre med vinlotteri og forskjellige greier. Sånn er det bare, det har vært likt for de fleste.

– Nå er du en aktiv del av laget som leder serien. Hvordan er det å være en bidragsyter i det?

– Du føler at du er mer en del av laget når du spiller. Utenom det er det relativt likt, hvor du møter opp hver dag og gjør jobben.

– Holder du på med noe annet enn ishockey?

– Jeg studerer bedriftsøkonomi på BI, og har første eksamen denne uken.

– Lykke til med det. Ser du deg å bli økonom etter ishockeykarrieren?

– Det er noen valg etter det første året, som jeg har fordelt på to år. Så får jeg se hva jeg vil etter hvert.

– Når innså du at du skulle spille ishockey på fulltid?

– Veldig sent. Jeg har aldri vært på juniorlandslag eller noe sånn, så var det en landslagspause hvor Oilers trengte noen fra U20 på A-lagstreninger. Før sesongen i fjor ble jeg med grunnet skader, og da begynte jeg å skjønne at jeg hadde en mulighet.

[ Oilers topper Fjordkraft-ligaen for første gang siden 2020 ]

– Du er jo omskolert fra løper til back. Når skjedde det?

– Etter jul den siste sesongen på U18. Da spilte jeg bare seks-sju kamper før jeg fikk hjernerystelse. På U20 ble jeg back fast. Personlig slet jeg med motivasjonen på U18, og tok én måned pause. Jeg var lei etter en kamp og sendte melding til treneren at jeg ikke orket mer. Jeg var usikker på hva jeg ønsket videre. Da var jeg borte hele desember og vurderte å bare få meg en deltidsjobb ved siden av skolen. Ettersom det bare var en pause fikk jeg ikke skaffet meg jobb og de tingene som var planen min. Alle maste om jeg hadde bestemt meg for hva jeg skulle gjøre, så tok jeg en prat med Juha Kaunismäki. Han delte litt egne erfaringer, så tenkte jeg skulle fullføre sesongen. Jeg kom tilbake til to treninger før kamp, så var jeg satt opp som back. Jeg ble tatt inn av trenerne, som ville prøve meg der. Jeg kjente på at samholdet blant backene var bra, og alle jobbet for å ikke slippe inn mål. Som løper ville jeg score, og la mye press på meg selv. Det la jeg fra meg. Treneren spurte om jeg ville fortsette, og det ønsket jeg. Det var ganske mye teknisk å lære. Omskoleringen ga meg mestringsfølelse og motivasjon. Da ble det én sesong til, så har jeg bare fortsatt etter det.

– Angrer du på at du kom tilbake fra pausen?

– Nei. Jeg hadde aldri sett for meg ett spilleminutt på A-laget. Jeg har alltid likt ishockey, og fulgt med på detaljer i NHL, men jeg har ikke hatt motivasjon til å gjøre det selv.

– Det er sju A-lagsbacker på seniorkontrakt. Hvordan opplever du konkurransen?

– Jeg må gjøre som nå, og ta mulighetene jeg får. Man må jobbe hardt i treningshverdagen og ta de kampene som dukker opp. Det er mange backer med mange forskjellige kvaliteter. Må være tålmodig.

– Hvordan er læringsmiljøet blant backene?

– Jeg føler det er godt, og alle er interesserte i å hjelpe. Juha Kaunismäki er også veldig flink. Jeg føler jeg får mye hjelp til å lære.

– Vålerenga er neste utfordring for dere, og er et rivaloppgjør du er oppvokst med å se. Hvordan er det å spille en slik kamp selv?

– Det er spesielt, jeg har aldri vært noen fan av Vålerenga. Vi må vinne. Jeg gledet meg alltid som liten til kampene mot dem.

– Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er litt flaut, men «En pingles dagbok».

– Hvem var barndomshelten din?

– Svaret er Alex Ovechkin, selv om jeg ikke har tatt for mye fra ham.

– Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Min lagkamerat Sander Hurrød, han har så mange rare fakta.

[ Oilers ladet opp med 33-0-tap i DNB Arena i årets hyggeligste kamp  ]