Samles om budsjett: Nå formes Nye Stavangers pengebruk

Arbeidet med Nye Stavanger går snarlig inn i en ny fase når politikere og administrasjon fra både Finnøy, Rennesøy og Stavanger samles til budsjettkonferanse nå i månedsskiftet. Budsjettene for 2020 og de neste tre årene, i Stavanger kalt handlings- og økonomiplanen, skal vedtas av det nye kommunestyret i desember, i etterkant av høstens valg.

Skatt og tjenestetilbud

Arbeidet med organisering av ny storkommune er kommet langt, og nå starter også prosessen som vil påvirke innbyggernes tilbud og lommebok direkte gjennom budsjettet.

– Eiendomsskatt og tjenestetilbud i de ulike delene av kommunene blir blant de største sakene, sier leder for Fellesnemnda for Nye Stavanger, Christine Sagen Helgø.

Stavanger-ordføreren peker på at det politiske landskapet allerede er i stor endring.

– Framover vil flere og flere saker bli behandlet i Fellesnemnda, mens saksmengden i formannskapet og i de ulike kommunalstyrene vil bli færre, sier Sagen Helgø.

Øyfast-rapport

Fellesnemnda, som etter planen skal møtes rundt én gang månedlig framover, ble rett før jul orientert om mulige framtidsutsikter for Nye Stavanger. Øyfast, prosjektet som kan gi fastlandsforbindelse for 16 øyer er ett tema. Finnøy har bestilt en rapport av Norconsult.

– Rapporten brukes som innspill til arealdelen av kommuneplanen for Finnøy, sier hun.

– Øyfast er kalkulert til 3,5 milliarder kroner og har lavt trafikkgrunnlag. Er det realisme i disse planene?

– Det er altfor tidlig å trekke en konklusjon om Øyfast er realiserbart eller ikke, og det er et prosjekt som uansett vil ligge veldig langt fram i tid, sier Sagen Helgø.

Ikke automatisk vekst

Telemarksforskning har utarbeidet og presentert en rapport med framtidsutsikter for Nye Stavanger. Øyfast er ett av områdene som er drøftet.

– Det å legge til rette for fastlandsforbindelser skaper ikke nødvendigvis vekst. Det viktige er å legge til rette for boligbygging og gode og levende lokalsamfunn, sier seniorforsker Ailin Aastvedt ved Telemarksforskning til RA.

Arbeid mot tradisjonelt fraflyttingsmønster – der de unge flytter mens den eldre delen av befolkningen blir boende – vil være viktig i de landlige delene av Nye Stavanger.

– Det viktigste er å legge til rette til boligbygging med tilflytting av unge og barnefamilier, for å få en blanding av innbyggere i alle aldersgrupper og dermed unngå forgubbing, sier forskeren, som også peker på et levende og godt kulturtilbud, og å ta vare på gode trekk med lokalsamfunnene.

– Øyene er områder med en høy grad av dugnadskultur, en kultur med frivillighet som det kan legges mer til rette for og bygges videre på, sier hun.
Telemarksforskning trekker også fram arbeid for felles identitet, sentrum mot periferi, by mot land, stor mot små kommuner, avstand og næringsstruktur som viktige utfordringer for den nye storkommunen.

LES OGSÅ: Nye Stavanger blir Stavanger

Ulike scenarioer

Det er skissert opp både gode og mindre gode utsikter for Nye Stavanger.

Telemarksforskning har presentert fire ulike scenarioer for Nye Stavanger, også et «krise»-scenario med lav nasjonal vekst, nedskalering av oljesektoren og lav vekst i statlig sektor. Problemer som kan oppstå er manglende næringsutvikling, lite nybygging, forgubbing med utflytting av unge og barnefamilier, manglende felles identitet og stolthet, pessimisme, maktkamper, dårlig kommuneøkonomi, sterk økning i utgifter til pleie og omsorg og kutt i tilbud til barn og unge.

I motsatt ende er et listet opp nasjonal vekst, en energisektor som holder seg oppe og vekst i statlig sektor, med en attraktiv storkommune med stort økonomisk handlingsrom.

– I alle fire scenarioer ligger det til rette for vekst. Nye Stavanger er absolutt et spennende område, som vil få befolkningsvekst, det ser lyst ut for prosessen framover. Det er mange andre områder i landet der det ser atskillig mørkere ut, sier Aastvedt i Telemarksforskning.

Mens det i år 2000 var 114.794 innbyggere i de tre kommunene til sammen, er sist registrerte tall 141.186 personer. I 2040 er befolkningen beregnet til alt fra 227.906 til 158.303 innbyggere, altså befolkningsvekst uansett økonomiske rammer.

I dag er antall arbeidsplasser kalkulert til 79.085 i Nye Stavanger, og forskerne ser for seg alt fra en nedgang til 73.000 til en økning til 121.000 arbeidsplasser, alt etter hvilken økonomisk og befolkningsmessig utvikling vi får.

Telemarksforskning angir også en rekke faktorer som kan gi suksess, som å bygge på lokale fortrinn, å være original og autentisk, fleksible arealplaner på plass, rask og enkel byggesaksbehandling, gode kommunale tjenester og tilbud til innbyggere og besøkende, å etablere nettverk og klynger, å verdsette ulik kompetanse og bygge videre på etablert kompetanse, å skape vekst basert på dagens næringsstruktur, identitet og stedlig kultur, å bruke tid og ressurser på å bygge en ny felles kultur og identitet, å dyrke fellesskapsfølelsen, enighet om felles mål, å støtte andres initiativer, å ta i bruk alle ressursene i lokalsamfunnet og å slippe til lokale krefter.

LES OGSÅ: Makten i Nye Stavanger

LES OGSÅ: Nye Stavanger trenger nye idéer