jøp av øl og rusbrus på butikk. I gjennomsnitt drikker en voksen nordmann 7 liter ren alkohol i året. 5 liter handles på butikken eller Vinmonopolet, og i tillegg kommer grensehandel, taxfree og skjenking på utesteder. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Så mye alkohol handler nordmenn

Gjennomsnittsnordmannen handler 5 liter ren alkohol i året fra butikk og Vinmonopolet. Nå har kommunene for første gang fått en oversikt over salg lokalt.

Rogalandsavis

Se grafikk nederst i saken!

Tre kommuner nord i Buskerud, Hemsedal, Hol og Gol, topper listen over alkoholsalg med 6,9 til 6,5 liter ren alkohol i året per person over 15 år.

Lavest salg finner vi i Hedmark-kommunene Eidskog og Åsnes (2,7 og 3,1 liter) og Eidsberg i Østfold (3,2 liter).

– I befolkningen er alkoholbruk blant de viktigste risikofaktorene for helsetap og tidlig død. Dette er derfor et viktig tema for det lokale folkehelsearbeidet, sier seniorforsker Ingeborg Rossow ved Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Lervig vil bygge nytt bryggeri

Kommunene kan sammenligne

Det er første gang folkehelseprofilene viser tall for alkoholomsetning i butikk og på Vinmonopol på kommunenivå. Statistikken omfatter også en oversikt over hvor mange skjenkesteder det er i kommunen samt skjenketidsslutt.

På denne måten kan kommunene se hvordan de ligger an i forhold til nivået i fylket, landsgjennomsnittet eller sammenligne seg med nabokommunen.

Skjenking fra serveringssteder regnes derimot ikke med, og heller ikke taxfree-salg eller grensehandel. Smugling, hjemmebrent og forbruk i utlandet inngår ikke i statistikken.

Helsemyndighetene har regnet ut at en voksen nordmann i gjennomsnitt drakk nesten 7 liter ren alkohol i 2016, mens salg fra Vinmonopol og butikker utgjorde 5 liter.

DEBATT: «Å gi Vinmonopolet enerett til taxfree-salg er en dårlig idé»

Turisme gir utslag

– Det er delvis tatt hensyn til handelslekkasje mellom kommunene, avstand til Vinmonopol samt turisme, men disse faktorene må likevel tas i betraktning når man vurderer tallene, opplyser Folkehelseinstituttet.

Det er justert for feriemåneder slik at kommuner som er typiske feriemål ikke skal få kunstig høyt utslag. Likevel bør kommunene ta reiseliv – for eksempel i helgene – med i vurderingen, heter det.