Nyheter

Pedantisk politiker

NAVN i NYHETENE: Stortingspolitiker Torstein Tvedt Solberg, mener selv han er litt for opptatt av detaljer, og foretrekker å bli kalt folkevalgt, selv om mange kaller han politiker.

Hvem: Torstein Tvedt Solberg

Hva: Stortingspolitiker fra Storhaug. Solberg er nestleder i utdannings-komiteen og leder i Rogaland Arbeiderparti. Har vært på Stortinget siden 2013 og ønsker gjenvalg.

– Hvordan ble du interessert i politikk? 

– Det engasjementet stammer fra videregående skole. Jeg var en veldig engasjert ungdom, og var med i Folkeaksjonen mot Krig, SOS Rasisme og Natur og Ungdom. Jeg har og alltid vært interessert i internasjonal politikk, det var på den tiden det var en diskusjon om USA skulle gå til krig mot Irak. Vi tenkte vi kunne stoppe det fra Stavanger, det føltes veldig stort og viktig. Vi jobbet dag og natt med aksjoner og opplegg mot krigen. Jeg var med på å engasjere demonstrasjon i Stavanger, etterpå kom det og lignede demonstrasjoner andre steder i Norge. Det gjorde at Kjell Magne Bondevik, som var statsminister da, valgte ikke å støtte USA. Det klarte vi. Til slutt fant jeg ut at Arbeiderpartiet og andre partier var den beste måten å kunne påvirke politikken på. Jeg var 16 år da jeg meldte meg inn i AUF og Arbeiderpartiet.

– Hva er det kjekkeste med jobben din?

– Det kjekkeste med å være på Stortinget er å være én av de få som sitter i nasjonalforsamlingen og får lov til å være med å påvirke lover og politikken i landet. Det er litt frustrerende at Arbeiderpartiet sitter i opposisjon og blir nedstemt, samtidig får jeg vært med å påvirke hva som skjer i landet. Mange kaller meg for politiker, men jeg liker best å kalle meg for folkevalgt. Det er et finere ord og det er det jeg er, og det er det som er den viktige delen av jobben. Det er en ære å sitte på Stortinget, og en ære å representere Stavanger og Rogaland der.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror jeg vil si Harry Potter-bøkene. De betydde enormt mye for meg som ung, i tillegg til at de hjalp leselysten min veldig. Jeg leste dem på engelsk, det var jo tykke bøker, så var veldig stolt når jeg kom igjennom dem.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Hva pleier folk å svare her da? Er det en ting eller noe å gjøre? Jeg liker veldig godt å gå tur i skogen, og å ha god tid til kaffe om morningen! Jeg er veldig glad i å sove, så de dagene jeg har tid til å lage meg en god frokost og har god tid til å drikke og nyte kaffe, er fantastiske. Da er jeg glad i å sitte ute på terrassen med den.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det er alltid så vanskelig å velge en, men jeg tror kanskje Anja Andersen. Jeg spilte håndball på SIF som ung. Jeg husker jeg var på kamper med Bækkelaget som hun spilte på. Det var på den tiden da Bækkelaget spilte europacupen som beste kvinnelag i Norge. Hun var helten i hvert fall en del av de årene da jeg spilte håndball. Jeg gikk på barneskolen da jeg spilte, men husker ikke hvor gammel jeg var da jeg sluttet.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er litt pedantisk, opptatt av detaljer og planlegging, så jeg vet kjæresten min ville bli glad om jeg gjorde noe med det.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg liker godt en fest, men her vil jeg si en ferietradisjon jeg har. Hver januar-februar har jeg rømt til et varmere sted, eneste krav er at det er varmt, ikke norsk vinter. Vi har vært ganske mange steder. Enda et krav er det er må være ulike steder, til nå er Brasil favoritten.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– He he, altfor mye. Jeg går jo og ofte i tog, både 1. mai, 8. mars og ellers når det er spesielle markeringer er jeg nesten en profesjonell demonstrant, holdt jeg på å si. En av de tingene jeg er mest bekymret for nå er økende forskjeller i samfunnet, og samtidig evnen vår for å kunne gjøre den nødvendige omstillingen for klimaet. Så hvis jeg kunne lagd bannere selv, er kombinasjonen av de to noe jeg ville gått i tog mot.

– Er det noe du angrer på?

– Det første jeg tenker på er at jeg angrer på at jeg ikke dro på utveksling, verken på videregående eller universitetet. Det hadde ikke trengt å være mer enn et semester. Som sagt begynte jeg tidlig med politikk så mens jeg satt i bystyret i Stavanger, hadde jeg mange venner som var et semester eller lenger i et annet land. Det føles litt som om «the ship has sailed», det er kanskje ikke tingen man hiver seg over som 40 åring. Virker veldig spennende dra til et annet land, bo der litt, bli kjent med andre kulturer. Det kunne vært så nært som Skottland eller Danmark, men og mer eksotisk. Uansett er det annerledes å studere og bo et annet land.

– Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Nå tror jeg faktisk jeg ville stått fast med kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, for skolepolitikk er det jeg jobber mest med. Hvis vi kunne stått fast hvert fall en times tid, så tror jeg vi kunne vi løst opp i en del av de utfordringene vi står i nå med gjenåpning av skolen.

Mer fra Dagsavisen