Hvem bør få verneprisen? Stem på din favoritt

I år vil verneprisen gjøre stas på god og historisk riktig fargebruk på den verneverdige bebyggelsen i kommunen.

Den første kandidaten er Brønngata 33:

Sveitserstil, oppført cirka 1899

Eiene av dette fine sveitserhuset har på eget initiativ funnet stilriktig fargesetting. Sveitserstilens farger ble opprinnelig brukt med stor bevissthet for å markere arkitektoniske detaljeringer og flater.

Kombinasjonen av lys oker, mørkebrune karmer og en dypere fargenyanse på selve vinduene var svært vanlig for bygningstypen. Sammen med de gamle, patinerte, røde teglpannene og mønespiret bidrar nå også fargene til at dette huset framstår som tidsriktig.

Huset er et forbilledlig eksempel på historisk fargebruk i et område hvor de fleste andre bygninger er hvite og/eller fargesatt i vår tids trendfarger, som ikke yter bygningene arkitektonisk rettferdighet.

[ Varaordfører Borgli: Jeg vil bli ordfører ]

Den andre kandidaten er Muségata 80:

Jugendstil, oppført cirka 1921.

Bolighuset er tilbakeført og fargesatt på tidlig 2000-tall. De lyse fargene, kombinert med mørkere vinduer for å skape dybde i veggen, er typisk for jugendstilen.

Originalvinduene, som ble erstattet av funksjonalistiske vinduer på 1950-tallet, er tilbakeført til vinduer i jugendstilens formspråk. Her er vindusfagene delt i mindre sprosser øverst.

Huset har nå en flott fargekomposisjon med mørkegrønne, stilriktige vinduer, lysegule vegger og lys grå detaljer. Fargevalget er ikke bare stilhistorisk riktig, men også estetisk vakkert, og står godt til det originale skifertaket.

[ Stort prosjekt: Dette skal skje med Vannassen ]

Den tredje kandidaten er Nedre Tordenskjolds gate 4:

Etterkrigstid, oppført cirka. 1955.

Særdeles godt bevart bolighus fra 50-tallet som viser den beste form for bevaring, nemlig å opprettholde opprinnelig fargesetting som viser tidens byggeskikk og stil. Opprinnelig fargesetting er bevart siden huset var nytt.

Bruken av rød på 50-tallet bar bud om etterkrigstidens «nye nasjonsbygging» og gjenreisning. Rødt, gult og grønt ble oppfattet som de tradisjonelle, norske «bondefargene» og ble mye brukt på denne tiden, gjerne to av dem i kombinasjon.

Her er vinduene markert med dekorative, grønne skodder. Skoddenes funksjon er bare dekorativ, og det at de er beholdt – og beholdt grønne – har svært mye å si for opplevelsen av huset.

Kombinasjonen rødt og grønt har ikke vært i vinden de siste tiårene, men nettopp disse fargene gir dette huset karakter. I dag framstår dette som er forbilledlig eksempel på jevnlig vedlikehold på husets premisser uten påvirkning av tidvis skiftende fargetrender. Stem på din favoritt.

[ «Påfallende» få gjør som Alf Erik (61): − Vi fikk forvarsel ]

Din stemme teller

Alle kan stemme på sitt favoritthus, enten på Stavanger kommunes Facebook-side eller kommunen nettside. Du kan stemme fram til 21. mai. Huset som får flest stemmer får en ekstra stemme når juryen skal ta sin beslutning.

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner. Prisen deles ut i forkant av det siste møtet i utvalg for by- og samfunnsutvikling før sommeren.

Komiteen består av: Anders Fjelland Bentsen (Ap), nestleder for utvalg for by- og samfunnsplanlegging Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag Per Anda, leder for Stavanger arkitektforening Hanne Windsholt, byantikvar.