– ONS er en attraktiv arena for spioner

Det sier Kjetil Stormark, journalist og redaktør for nettstedet Aldrimer.no. Store, tunge selskaper, operatører og leverandørselskaper, samles neste uke på ONS.

– I olje- og gassnæringen finner man de mest spennende og lukrative industrihemmelighetene Norge har å by på. I norsk sammenheng er ONS en av de viktigste arenaene for utenlands etterretning. De mest aggressive er Russland og Kina, sier Stormark.

Skruppelløse og kyniske aktører, såkalte honningfeller, utpressing og pengebestikkelser er ingrediensene i spionenes spill i ONS-kulissene, mener Stormark.

Rekrutter

– Målene er ikke bare å få tak i industrihemmeligheter, men også talentspeiding og rekruttering. Selskaper som sender folk som besitter sensitiv informasjon ti ONS, må være ekstra påpasselige, sier Stormark og forklarer en typisk honningfelle.

– En kjent metode er å dope eller skjenke personer av interesse for å så få dem til å gjøre «dumme ting», havne i kinkige situasjoner etter utagerende festing gjør at man så blir sårbar og kontrollerbar for andre. Har man vært utro, har man kjørt i fylla, og det er aktører som førte en inn i den situasjonen, så kan man bli gjenstand for utpressing. Man kan presses til å oppgi bedriftshemmeligheter eller bli rekruttert som informant. Gjøre ting man ellers aldri ville ha gjort.
Stormark sier bare fantasien setter grenser for metodene.

– Nøkkelpersoner kartlegges i forkant. En rekrutteringsprosess pågår gjerne i flere år, hvor man kartlegger svakheter, familieforhold og personlig økonomi. Alt kan utnyttes, sier Stormark, som mener norske bedrifter ikke sikrer seg nok.

– Nei, det er mye naivitet og mye å lære. Mange er flinke, men bransjen har et stykke å gå. Jeg vil også oppfordre bransjen til å være mer åpne om det de utsettes for, enten det er utpressing eller tyveri av industrihemmeligheter, sier Stormark.

– Oljebransjen er utsatt

Stormark er ikke den eneste som er sikker på at spioner operer på oljemessen.

– Olje- og gassbransjen er utsatt for systematisk spionasje, sier Stig Ole Johnsen, seniorforsker i SINTEF.

Aktørene er andre statsmakter, konkurrerende selskaper, miljøaktivister eller andre grupperinger med ulike interesser.

– Enten det er å stjele informasjon, få konkurransefortrinn eller ødelegge, sier Johnsen.

– Ikke bare oljebransjen

Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen i Næringslivets Sikkerhetsråd, sier informasjonsspionasje foregår overalt, hele tiden. Ikke bare i oljebransjen.

– Men det er virksomheter med teknologi og kompetanse som er mest utsatt, sier han.

– Norge er et høyteknologiland. Det i seg selv gjør oss til et interessant mål. Oljebransjen er en av sektorene som sitter på mye teknologi og kompetanse, sier han.

Røed Simonsen gir også et eksempel på metode hvor enkeltpersoner blir et spionmål.

– Konferanser og messer kan brukes til kartlegging av enkeltindivider. Hvem er hvem og hvem gjør hva. Som eksempel kan man plukke seg ut en person. Bygge opp tilliten, for å så sende en epost med en lenke eller vedlegg som kan gi avsenderen tilgang til den andres datamaskin, sier Røed Simonsen, som understreker at nettverksbygging gjennom konferanser og messer er viktig og nødvendig for mange virksomheter, men at man må være bevisst på risikoene.

PST bekrefter metoder som trusler og pressmidler

PST-leder i Rogaland, Stig Ledaal, sier PST har et godt ONS-samarbeid. Ledaal vil av naturlige årsaker ikke kommentere om PST spaner eller skal spane på personer under ONS, eller om det er utenlandsk etterretningspersonell til stede under oljemessen, men Ledaal kan fortelle at det er helt naturlig for PST å jobbe forebyggende på «dette arrangementet og sektorens teknologi».

– PST har et godt samarbeid med lokale arrangører ved slike arrangement, sier Ledaal til RA.

Spionasje i form av å skaffe seg fortrinn i forretninger ikke favner under PSTs mandat.

– PST har ansvar for å forebygge statlige aktører som bruker ulovlig etterretning for å innhente informasjon, sier han.

Ledaal sier at alle type personer kan bli utsatt for hacking og spionasje dersom de sitter på aktuell informasjon.

– Det er velkjent og historisk erfart at etterretning bruker metoder som bestikkelser, trusler eller pressmidler for å innhente sin etterretning. Dette vet vi skjer også i Norge. Noen mennesker er mer sårbare og utsatte enn andre. Disse svakheter blir utnyttet. Det er ikke uvanlig at borgere som flykter til Norge fra enkelte regimer kan bli sporet opp og presset til å levere informasjon til hjemlandet.

I sin trusselvurdering har PST pekt på at det er mange stater som potensielt kan drive ulovlig etterretning i Norge.

– Vurderingen vår peker spesielt mot kapasiteter som Kine, Russland og Iran besitter, sier Ledaal.

Ikke tema for ONS

– Vi har ikke oppfattet forretningsspionasje som et tema.

Det sier kommunikasjonsdirektør i ONS, Line Grønhaug, til RA. At ulike aktører opererer under ONS med skjulte hensikter er ikke oppfatningen til ONS-ledelsen. – Vi kjenner ikke til noen selskaper som er blitt utsatt for dette. Vi oppfatter heller ikke dette som et tema eller problem, sier Grønhaug.

– Generelt har vi fotoforbud. Vi ønsker at de som blir tatt bilde av tillater det, legger hun til.