Premiere på Rogaland Teater:Ingen illeluktende promping

Det innrømmes gjerne: Rogaland Teaters foajé ankommes med usynlig neseklype. Allerede før første fis er sluppet i teaterversjonen av Jo Nesbøs elleville historie rynkes det på nesen: Vil det stinke? Vil prompene bli for påtrengende? Vil den halvtamme nordlendingen Svein Harry Schöttker Hauge i sin snarvisitt tilbake i Kannik servere så kraftfullt regisserte promp at det kolliderer med den rogalandske, fisefine fintfølelse?

Søtt vennskap

Det var overhodet ikke grunn til bekymring. Riktignok starter forestillingen mer som en litt forsiktig, kraftløs smyger. Men fra vennskapet mellom den hjertegode Lise og den sjarmerende antihelten Bulle er etablert og setter seg, fiser eskapadene på Hovedscenen fint av gårde.

Institusjonen i Kannik behandler sitt flaggskip Barne- og ungdomsteateret med sedvanlig omtanke. De sjarmerende mongolske vannrottene har fått kostymer ikke engang den mest eksentriske West End-regissør ville kunne klage en millimeter på. Bulles nye hjemsted i Kanonveien og Doktor Proktors laboratorium er stemningsfullt iscenesatt. Gigantslangen Anna Konda ligger glupsk og skummel i kulissene, så treåringer stiller seg oppreist på plysjstoler med kulerunde øyne stirrende mot scenemørket.

Schöttker Hauge tilfører både Lise, Bulle og ikke minst Doktor Proktor himself bøttevis av sjarm.

Doktor Proktors elleville framtoning, verbalt og fysisk, gjør det svært så hyggelig å følge utviklingen på Hovedscenen.

Sjarmfullt

Tilbakeblikket til Doktor Proktors store kjærlighetsmøte med sin Juliette Margarin i Paris er elegant løst regimessig, søtt som croissant og står stødigere og mer oppreist enn Eiffeltårnet.

Korpsmusikk og koring tilfører oppsetningen ekte gjenklang, de slemme guttene får velfortjente smekk og kvinner og menn i uniform er fint karikert. Fisefin feelgood hele veien, og krim-storyen har god driv.

Full fres for voksne

Voksenhumoren er til tider i ypperste klasse, og de som betaler billettene får kanskje mest av alle valuta for pengene. Musikalsk ansvarlig Ola Koll Aune er helt konge i sin Kong Harald-parodi. Hentydninger om mindre uskyldig stoff enn prompepulver og usedvanlig sjarmfulle parodier på direktefjernsyn gjør det til en stor fornøyelse å se «Doktor Proktors Prompepulver» også for de med levd liv.