En liten notis på nettsidene til RA den 16. juni bekreftet det kvinnebevegelsen har sagt siden starten av kampen for retten til selvbestemt abort for over 90 år siden.
Notisen fortalte at antall svangerskapsavbrudd blant tenåringer og unge kvinner i Norge ikke har vært lavere siden 1979, og det ennå til at antall kvinner i fertil alder har økt. Tallenes tale gjentas årlig. Nemlig at det blir ikke flere svangerskapsavbrudd når kvinner får bestemme over egen seksualitet og kropp. Tvert imot. Dersom et land ønsker å øke fødselsraten, er svaret å gi befolkningen god kunnskap om seksualitet og samliv, gi lett tilgjengelighet til prevensjonsmidler, innføre retten til selvbestemte og helsemessig trygge aborter og skape et barnevennlig samfunn. Vår store helt - Elise Ottesen Jensen, med kallenavnet Ottar, sa gjennom hele sitt virke at «Alle barn skal være velkommen».
Å bli født uønsket gir en dårlig start på livet. Barnemishandling og neglisjering, drap på spedbarn, forlatte barn, understimulerte barn, gatebarn er noen av konsekvensene av å være uønsket. Disse konsekvensene snakker aldri abortmotstanderne om. Heller ikke de leger eller annet helsepersonell som reserverer seg mot å hjelpe kvinner med å få abort. Slikt helsepersonell bør ikke få lov til å jobbe med kvinner i fertil alder, men henvises til å arbeide eksempelvis innen eldremedisin. Både her og internasjonalt er det slik at jenter og kvinner tar abort dersom det er umulig for dem å gjennomføre svangerskapet. Forskjellen på situasjonen for oss i Norge og de land som forbyr eller setter hindringer for trygge aborter kan måles i antall lemlestede og døde kvinner. I Latin - Amerika er fortsatt komplikasjoner i forbindelse med illegale aborter viktigste dødsårsak for kvinner og unge jenter.
Det gjør oss rasende! Tenk hvilken smerte, lidelse og fornedring disse jentene og kvinnene opplever. Ikke har de tilgang til prevensjonsmidler og ikke har de råderett til å bestemme om og når de vil sette et barn til verden. Flesteparten av verdens kvinner lever under svært mannssjåvinistiske levekår. De er utsatt for en mannskultur som ser på jenter og kvinner som sin eiendom og som krever sex når det passer dem. Et nei blir ofte ikke akseptert. Overgrep florerer både i krig og fred og attpåtil kommer mange drassende med religiøse regler som hevder at kvinner skal være menn underdanige. De hevder attpåtil at dersom kvinner blir utsatt for overgrep er det på grunn av deres egne dårlige moral. Dette gjør oss enda mer rasende!
Vold mot kvinner er den mest utbredte kriminalitet i verden. Volden er patriarkatets natur. Vi snakker om mishandling, seksuell trakassering, incest, voldtekt, drap og trusler om vold. Å nekte kvinner og jenter rett til selvbestemt abort føyer seg inn rekken av vold og undertrykking. Vi snakker videre om omskjæring, barnebruder og tvangsgifting. Og oppi alt dette snakker vi om porno og prostitusjon. For salg av kvinner og barn til seksuell utnytting og utplyndring er den nest største industrien i verden. Kun forbigått av våpen industrien.
De lokale sakene om hvordan hindre voldtekter, hvordan hjelpe dem som har vært utsatt for overgrep og ikke minst krav om bedre etterforskning og domfellelse av overgrep er deler av et større bilde. Det samme gjelder kampen for å stoppe strippeklubber. Men de er ikke mindre viktige! Likeverd mellom kjønnene er den mest effektive måten å stoppe volden på. Kvinners verdi og posisjon må likestilles menn. Vi må ha likelønn, lik representasjon i styrer og stell, lik fordeling av eiendom og pensjon. Lik deltakelse i omsorg, oppdragelse og pleie av familiemedlemmer. I et likeverdig samfunn er ikke vold og undertrykking erotisert. Der er ikke kvinnekroppen til salgs på strippeklubber eller på gatehjørner. Derfor er det bakstreversk og kvinnefiendtlig at ikke Høyre og Frp i Sandnes støtter opp om kampen for kvinners likeverd med å forby at strippeklubber skal få skjenkebevilling.
