Skoleelever vil heller jobbe

I 1992 hadde 25,6 prosent av ungdomsskoleelevene, altså barn mellom 13 og 16 år, mest lyst på en fast jobb. 18 år senere har tallet steget til 29,2 prosent, skriver Vårt Land.

- Dette er litt overraskende fordi de ulike skolereformene fra 1994 så sterkt har vektlagt behovet for langvarig utdanning. Det er heller ikke grunn til å mene at arbeidsmarkedet er blitt enklere eller mer fristende for de unge i denne perioden, påpeker forsker Tormod Øia i en fersk kartlegging fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

Gutter har aller mest lyst å legge bort skolebøkene for å begynne å arbeide: 36,7 prosent - mot 23,3 prosent av jentene.

Kompetansedirektør Are Turmo i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ser begrensede jobbmuligheter for ungdom som slutter skolen etter endt grunnskole.

- Behovet for ufaglært arbeidskraft er fallende. Det blir stadig færre arbeidsplasser som ikke krever noe kompetanse utover grunnutdanningen, sier Turmo.

Å skulle slutte enda tidligere, slik ungdommer i Ung i Norge-undersøkelsen ønsker, gjør jobbsjansene enda mindre, mener kompetansedirektøren. (ANB-NTB)