Europeisk sikkerhet i en ny verdensorden

USA og Russland har ikke blitt enige om en ny START-avtale, to måneder på overtid. Det militærindustrielle kompleks forsøker nå å hindre nedrustning ved å flytte klokken fram fra fem til fire på tolv etter at Obama-administrasjonen vedtok et rekordstort militærbudsjett på 680 milliarder dollar.

I begynnelsen av februar ba Washington om 8,4 milliarder dollar i neste budsjett til det verdensomspennende rakettsystemet National Missile Defense (NMD). Det representerer en økning på mer enn en halv milliard dollar fra forrige budsjett. Dette finner sted, mens USA sliter med store økonomiske problemer, stor arbeidsløshet, klima- og fattigdomsproblemer!

I september 2009 vraket Obama planene om å anlegge ti rakettsiloer i Polen og en radar utenfor Praha i Tsjekkia. Det ble raskt koblet til forholdet til Moskva, men både utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert Gates sa at et nytt rakettskjold var på trappene. I oktober 2009 var visepresident Joe Biden på rundreise i Europa for å mønstre støtte til den nye utgaven av rakettskjoldet.

President Barack Obama og Obama-administrasjonen gir nå forskjellige militærpolitiske signaler. Administrasjonen forsøker å stable opp nye baser i Romania og Bulgaria. Den 4. februar 2010 ga Nato-landet Romania grønt lys til å utstasjonere såkalte avskjæringsraketter eller mer presist militærfaglige angrepsmissiler. Demokratene og Republikanernes militærbudsjett i USA blokkerer foreløpig atomnedrustningen gjennom START-forhandlingene og kan lykkes i å felle IMF-avtalen av 1987.

I 2009 trodde mange at rakettskjoldet i Øst-Europa ville bli skrinlagt etter USAs president Barack Obama tale i Praha. Men etter Obamas Nobelforedrag innser stadig flere at Det hvite hus i Washington er grått, og at kriseadministrasjonen til Bush er på vei til å bli en ny «effektiv» krigsadministrasjon under Obama. Det økonomiske konkursboet etter Bush er i ferd med å vokse til et politisk konkursbo under Obama-administrasjonen.

Russlands president Dmitrij Medvedev godkjente den 5. februar, ifølge en NTB-Reuter melding i Aftenposten Russlands nye militærdoktrine som utpeker NATOs utvidelse østover som «en ekstern hovedkilde til krig». Den russiske doktrinen er et direkte svar på at Nato-landet Romanias president Traian Basescu og landets forsvarsråd den 4. februar ga grønt lys til å anlegge rakettsiloer for militærfaglige angrepsmissiler i Romania fra 2015. NTB/Reuters-meldingen i Aftenposten den 10. februar viser til at uenighet om de amerikanske rakettskjoldplanene hindrer en nedrustningsavtale mellom USA og Russland.

Den fastlåste militærpolitiske posisjon mellom USA (Nato) og Russland, (CSTO) gir de nordiske og baltiske land, Russland, Hvitrussland, Ukraina, Moldova, Tyskland, Østerrike, Benelux-landene, Frankrike, Tsjekkia, Slovakia, Italia, statene i det tidligere Jugoslavia, Hellas og Tyrkia større sikkerhetspolitisk spillerom i forhold til å definere felles sikkerhet uten militærpolitiske doktriner med atomvåpenavskrekking og konvensjonell avskrekking mellom alliansefrie stater og de to militæralliansene Nato og CSTO. Og en ny europeisk militærpolitisk realisme er trolig på vei etter valget i Ukraina.

Norge må i forhold til det nordiske militære samarbeidet i - Nordic Defence Cooperation, forkortet NORDEFCO - foreslå å redusere militærøvelsene til Nato og CSTO i det nordøst- og søreuropeiske området, for å etablere en atomvåpenfri og øvelsesfri konvensjonell militærpolitisk korridor gjennom Europa fra Arktis til Middelhavet.

Et norsk initiativ og dialog med de nordiske og baltiske land, Russland, Hvitrussland, Ukraina, Moldova, Tyskland, Østerrike, Benelux-landene, Frankrike, Tsjekkia, Slovakia, Italia, statene i det tidligere Jugoslavia, Hellas og Tyrkia om å avstå militærøvelsene i Nato og CSTO må fra norsk side ses som en del av forberedelsene til president Dmitrij Medvedevs statsbesøk i Norge i april.

Norge må følge opp dette tillitskapende og felles sikkerhetskonseptet på Tilsynskonferansen mot ikke-spredning av atomvåpen i mai ved å presentere en skisse for et demilitarisert Arktis med en atomvåpenfri og øvelsesfri konvensjonell militærpolitisk korridor gjennom Europa fra Arktis til Middelhavet med mål om en traktatfestet atomvåpenfritt Europa fra Uralfjellene i øst til Azorene og Grønland i vest.

All-europeisk sikkerhet vil være et ledd i den globale planen om å avskaffe alle atomvåpen innen 2020.

Verdenssamfunnet trenger alleuropeiske løsninger og et demilitarisert Arktis. Den norske Fredskomité har foreslått globale tillitskapende overvåkingstiltak av atomvåpen og konvensjonelle styrker. Det vil styrke tilliten å få klarlagt og i fellesskap behandle det militærpolitiske risikobildet. Gjensidig forståelse er nødvendig for Arktisk, alleuropeisk og global sikkerhet uten atomvåpen innen 2020. Gjensidig balanserte konvensjonelle styrkereduksjoner med avvikling av Nato og CSTOs militærøvelser i 2010 vil være et viktig tillitskapende alleuropeisk tiltak.

Regjering og storting vil aktualisere den europeiske og globale sikkerhetspolitisk dialog ved å fremme forslag om å demilitarisere Arktis med ovennevnte alleuropeiske tiltak sett i sammenheng med en asiatisk-europeisk og atlantisk sikkerhetsavtale som er en viktig del av forberedelsene til en vellykket FN klimakonferanse i Mexico senere i år.

Felles sikkerhet i Europa og globalt er en forutsetning for klimanøytralitet, omsorg og velferd for alle bygd på de politiske, sivile, sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettighetene, folkeretten og FN-pakten på vei mot en mer rettferdig og inkluderende verdensorden også for de fattige og utfolkene.