Klimamål og troverdighet

Det var dristig av Stavanger kommune å sette de høye klimamålene som ble vedtatt av politikerne i 2002. Dristigheten ligger i at både administrasjonen og politikerne tvinger seg selv til å gjennomgå alle sider ved kommunens miljøtenkning; bokstavelig talt fra kantinedrift via resirkulering til transport.

Det er naturligvis en fornuftig idé å sikte høyt, men urealistiske mål kan også virke passiviserende og frustrerende når de involverte ser at de ikke har virkemidlene som trengs. Når klima- og energiplanen nå skal rulleres, er det også grunn til å spørre om skyhøye miljømål blir et skuebrød. Det er vel og bra at kommunalt ansatte får økologisk mat i kantinen, men det hadde vært et langt større pluss for miljøet om bilandelen gikk ned til 60 prosent i 2010. Stavangers politikere har overdreven tro på sin egen påvirkningskraft når de vedtar at de skal stimulere til utvikling av miljøvennlige flytyper.

I de siste ukene har Rogalands Avis sett nærmere på Stavangers klimapolitikk. Ikke fordi utslippene fra en liten by i et lite land betyr all verdens for det globale CO2-regnskapet, men det som blir gjort av miljøtiltak i en av verdens oljemetropoler har stor symbolverdi. Vår gjennomgang viser at 10 av 21 klimamål er nådd. Under halvparten i måloppnåelse innen 2010 er ikke imponerende, og det er spesielt bekymringsfullt at spesielt transportsektoren henger etter. Antall bussreisende har riktig nok økt, men det er ikke tvil om at det må tas langt kraftigere tak i stat, kommune og fylkeskommune for å løse transportproblemene i regionen. Politikerne kan i hvert fall - og med rette - skryte av at 90 prosent av husholdningsavfallet blir kildesortert og gjenvunnet. På bossfronten gjenstår plastinnsamling før Stavanger er i landstoppen.

Det er rett at klimamålene skal være høye og tydelige, men en spissing inn mot problemene Stavanger-politikerne faktisk kan gjøre noe med - som trafikk - vil gjøre byens egen klimaplan enda mer troverdig. Flytypene får andre ta seg av.