Vrak langs kysten

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen møter nå krav fra hele Kyst-Norge om å rydde opp i vrak som kan være større miljøbomber enn krysseren «Murmansk». Hva vil hun gjøre med det?

Både ros og ris har haglet over kystministerens hode etter at hun på et folkemøte i Sørvær kom med nyheten om at «Murmansk» skal fjernes. Begge deler kan være på sin plass:

Beslutningen kom altfor sent til at den kan kalles godt politisk håndverk. Det er heller ikke til å komme bort fra at saksforløpet etterlater et inntrykk av at statsministeren til slutt måtte gi sin statsråd frie tøyler for å hindre politisk havari blant velgerne i Finnmark ved valget neste høst. Da beslutningen først kom, kom den godt.

Men samtidig som roen er i ferd med å senke seg over Helga Pedersens egne i Finnmark, får hun nå kritikk fra annet hold for at hun lot «Murmansk» komme først i køen.

Den kritikken er av flere grunner urimelig. I tillegg til å være en kilde til forurensing av miljøet, er den russiske krysseren et stort og skjemmende avfallsproblem der den skvulper opp av fjæresteinene. Det er i seg selv begrunnelse god nok til at vraket burde vært fjernet for lengst. Om vraket hadde drevet i land på mer befolkningsrike deler av kysten, ville det ikke tatt mange år å fjerne den.

Flere av de vrakene som er registrert utenfor andre deler av kysten representerer sannsynligvis større miljøtrusler enn «Murmansk». Forskjellen er at de ligger skjult på havets bunn. Det ligger i kortene at Pedersen nå retter større oppmerksomhet mot disse miljøbombene. Det bør hun gjøre fordi det er viktig å få en god oversikt over de reelle miljøtruslene de inneholder, men også for å bygge opp under sin og regjeringens troverdighet.

Kystverket har registrert 2300 skipsvrak langs kysten. Det har i flere år pågått et planmessig arbeid for å tømme de farligste av dem for olje. Men det ser ut til at det ennå er mye manglende kunnskap om hva de kan inneholde av tungmetaller og andre miljøgifter.

Det er verken praktisk eller økonomisk mulig å rydde ett hundre prosent opp i disse vrakene. Noe av den verste forurensingen av sjøbunnen skriver seg for øvrig ikke fra skipsvrak, men kjemikalieutslipp fra industrien.

Etter alt oppstyret rundt «Murmansk» bør kystfolket imidlertid få en samlet oversikt over mulige miljøbomber og en prioritert handlingsplan fra myndighetene for hvordan det skal ryddes opp.