Rottejakt

En av mine naboer kunne forleden rapportere om at de hadde hatt skadedyr i huset. Det er slik man begynner en samtale, før man setter navn på utysket og kaller en spade for en spade. Husokkupanten var en rotte som ble ekspedert ut av huset av geriljatroppene til Anticimex. Men en intens råtten lukt fra kjøkkenet ville ikke gi seg. Etter en klappjakt fra Anticimex klarte de å oppspore udyret, som viste seg å være en tilstoppet slange i et flunkende nytt Miele kjøleskap.

Jeg har selv hatt besøk av Anticimex for noen år siden. Og det er da ikke noen skam. Men jeg skjønner ikke hvorfor firmaet på død og liv skal skrike ut sin spisskompetanse med store logoer på bilen. «Vi tar alt fra rotter, kakerlakker, maur, biller, blodsugende insekter, møll, flaggermus og andre skadedyr». Da bilen parkerte i oppgangen med dette støyende budskapet synlig for hele nabolaget var det ikke rart at naboen stakk hodet ut av døren av pur nysgjerrighet.

- Har du fått udyr i huset, spurte hun med et litt fårete smil. Når du står der med en bil som skriker diagnosen ut har du ikke annet å gjøre enn å innrømme. Men for ikke å gjøre det pinlig for meg la hun til at også hun hadde blitt plaget. - Har du mange? spurte hun. - Tusenvis, svarte jeg og registrerte at hun ble ganske så sjokkert. - Hos meg har de bare funnet et par, la hun stolt til. - Et par hva? - Jordrotter, svarte hun. Det var da jeg litt triumferende kunne svare henne at her i huset var det ikke rotter, men maur som var problemet.

Tenk om prester gjorde det samme som Anticimex. Hvis du satt der med dårlig samvittighet og ville skrifte. Så kom presten på døren med en frakk med reklamelogoer: Vi prester tar alt fra: Utroskap, voldtekt, incest, underslag, koneplageri, flerkoneri og drap.

Ville naboen også da stukket hodet ut i ren nysgjerrighet for å spørre om hvilken synder du var? På samme måte som det er forskjell på rotter og maur, er det tross alt en viss forskjell for en ensom kvinne å ha en nabo som er utro og en nabo som er morder...