Garanterer ikke støtte til Domkirke-restaureringen: - Et dilemma

Tirsdag ettermiddag var Kjersti Toppe (Sp) på besøk i Domkirken for å avklare om Stavanger kommune kan forvente støtte fra det nye kirkebevarings-fondet.

For i august gikk regjeringen ut med at det opprettes et kirkefond til bevaring og vedlikehold av norske kirker. Dette er en forlengelse av et stortingsvedtak fra 2020. Staten skal sikre 10 milliarder kroner til fondet over de neste 20 til 30 årene. Regjeringen har opplyst at tildelingskriteriene til kirkefondet skal komme i høst.

364 kommunale millioner er satt av til å restaurere Stavanger domkirke og snaut 100 millioner gjenstår. Staten har bidratt med drøyt tre millioner kroner, altså ett prosent av den totale kostnaden. Hele tiden har forventningene vært store til at staten går inn med penger.

Nå frykter Stavanger kommune at regjeringen bruker for lang tid på å få på plass ordningen, og at kommunen derfor vil «straffes» for å ha ferdigstilt prosjektet før søkbare midler lyses ut.

[ Kåkånomics fortsetter suksessen: − Imponert over hva de har fått til ]

Tok ansvar: – Håper ikke vi blir straffet

– Det har vært viktig for oss å ta det ansvaret og sørge for at Domkirken bli ivaretatt. Jeg håper at statsråden ser at det ikke kan diskvalifiseres, sier Stavanger-ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) til statsråd Toppe.

Gruppeleder i Ap, Dag Mossige, la til at Stavanger kommune ville tjent på å stoppe opp prosjektet da det i 2020 ble kjent at det ville komme betydelige midler til kirke-restaurering.

– Jeg håper ikke vi blir straffet for å ha gjort det. Dette er også symbolsk viktig for oss, sier Dag Mossige.

Toppe hadde imidlertid ingen betryggende nyheter til ordføreren og kommunedirektøren.

– Jeg ble jo invitert av dere, og dere håper jeg kommer med noen garantier i dag. Det kan jeg ikke gi, sier Kjersti Toppe (Sp).

Bevaringsstrategien som skal legge rammene for hvordan pengene fra fondet skal prioriteres, er blitt utsatt, men er ventet før jul.

- Det er ingenting i dette forslaget om at det skal kunne søkes midler med tilbakevirkende kraft. Tilskuddene skal gjelde fra 2024, sier Toppe.

Statsråden ville vite hva som gjenstår i prosjektet og om Stavanger kommune vil ha utgifter i 2024.

– Vi kommer til å være ferdig til dere er ferdig med ordningen, konstaterte kommunedirektør Leidulf Skjørestad.

Bør gjelde fra 2020: – Et dilemma

Men kommunedirektøren og Stavanger-ordføreren fortsatte å insistere på at Stavanger domkirke er et pågående prosjekt og vil at restaureringen-arbeidet på Domkirken gjort etter 2020, skal være søkbare prosjekter.

Restaureringen av Domkirken begynte allerede i 2013, men de alvorlige pengene begynte først å brukes i 2018. Så da staten i 2020 gikk ut med det ville settes 10 milliarder til bevaring og vedlikehold av norske kirker, øynet kommunen et håp for at det ville komme tiltrengte statlige midler.

Men Toppe (Sp) kan fremdeles ikke love en krone. Hun argumenterer for at det blir feil å gi støtte til allerede gjennomførte prosjekter for Stavanger domkirke når det er 200 andre kirker som har gjennomført restaureringsarbeid i samme periode etter 2020.

– Det er et dilemma at det kan være andre kirker i landet som har gjort en restaurering siden 2020 og vil kreve tilskudd, om enn ikke i samme størrelsesorden. Det kan dreie seg om flere hundre kirker. Det å gjøre avgrensninger blir problematisk, det må jeg være ærlig på, sier statsråden.

Toppe (Sp) legger til at restaurering av kirker i hovedsak er et kommunalt ansvar.

- Dette er et stort, stort løft. I mediene sammenlignet du (Sissel) Domkirken med Nidarosdomen. Jeg skjønner, og er med på, at dette er en spesiell kirke. Vi skal legge fram bevaringsstrategien i høst og jeg tar med meg det jeg har hørt i dag.

Argumentet møtte motstand fra forsamlingen. Kommunedirektør Leidulf Skjørestad tok til orde for at Stavanger domkirke fortjener forskjellsbehandling.

– Det er veldig stor forskjell på tilbakevirkende kraft som er generelt utgangspunkt, og tilbakevirkende kraft til de prosjektene som var startet opp etter stortingsvedtaket. Forskjellsbehandling er helt fint, hvis den er saklig begrunnet, sier Skjørestad.

[ LEDER: Fra bygd til by i Stavanger ]

Tar det med videre: – Forstår de opplever å bli straffet

Ifølge Toppe har det vært restaureringsarbeid på 200 kirker siden 2020.

– Det er ikke samme størrelse og omfang som Domkirken. Ei kirke kan ha rehabilitert takrennen sin, det er smått og stort, men likevel blir det et dilemma. Hvordan begrenser man slik at noen får tilbakebetalt sin egen innsats og ikke andre? sier statsråden til RA og legger til:

– Men hvis vi klarer å se at dette er en helt, helt spesiell kirke og det er gjort en helt, helt spesiell innsats her før kirkebevaringsfondet har begynt å gjelde, sier hun.

Så kan det komme et unntak?

– Jeg vil ikke love noe. Jeg er her fordi jeg vil vise interesse og få informasjon.

Til RA sier Toppe (Sp) at hun har forståelse for frustrasjonen Stavanger kommune uttrykker.

– Jeg forstår at de gjør arbeidet selv om de kunne spart penger på å vente, og så opplever de å bli straffet for det. Men jeg kommer uten garantier. Vi har ikke sluttbehandlet dette, men Stortinget har vært tydelig på at det fortsatt skal være kommunene som har hovedansvaret for kirkevedlikehold, sier Toppe til RA.

Ikke et stort dilemma: – Vi har forskuttert

Stavanger-ordføreren aksepterer ikke argumentet.

– Aksepterer du dilemmaet, Sissel?

– Nå kommer det på plass en ordning som skal gi et betydelig løft. Jeg ser ikke utfordringen med at prosjekter som ble igangsatt etter det ble enighet på Stortinget i 2020, blir tatt med. Vi har brukt betydelige midler etter 2020. Jeg ser problematikken i at man skal ha tilbakevirkende kraft i veldig mange år, at du nærmet skal gjøre ubegrenset, men dette er tross alt et stortingsvedtak, sier Sissel Knutsen Hegdal og legger til:

– Da må det være helt kurant at vi likevel går i gang, og da tenker jeg at vi har forskuttert det. Jeg mener dilemmaet ikke er så stort.