Haller, skoler og sykehjem: 91 bygninger i Stavanger kommune kan få solceller

I forrige møte i utvalg for miljø og utbygging (UMU) presenterte Håkon Person i Multiconsult og Stephan Niderehe i NIRAS en rapport de to rådgiverne har utarbeidet sammen med Oda Andrea Hjelme i Multiconsult. Konklusjonen i den kommunalt bestilte rapporten er klar: 91 kommunale bygninger i Stavanger er så godt egnet for solenergi at investeringer i anlegg anses som lønnsomme.

– Analysene viser at solenergi er økonomisk bærekraftig og reduserer driftskostnader for kommunen, det bidrar til lokal verdiskaping og det bidrar til å redusere klimautslipp. Det er et kinderegg for alle involverte, sier Person til RA.

Grønt, gult, rødt

Listen (se faktaboks) inkluderer skoler, barnehager, sykehjem, bofellesskap og andre bygninger. Utgangspunktet var alle de rundt 750 bygningene Stavanger kommune eier. Kommunen kuttet ut de bygningene som enten er vernet, for små eller for eksempel midlertidige bygninger. Da sto 360 bygninger tilbake, de er inndelt i tre kategorier i en trafikklysmodell. 91 bygninger havner altså i «grønt lys»-kategorien.

– Generelt gjelder det at de mest lønnsomme solprosjektene på tak har gode solforhold og lite skygge, har store takflater og et robust underlag som tåler vekten av solcelleinstallasjonen. Best økonomi er det der egenprodusert strøm dekker energibehovet på dagtid, sier Person.

[ Eiganes-hus aktuelle som gravsted og flykningeboliger ]

Auglend skole er på topp ti-listen over bygninger aktuelle for solceller. (Stein Roger Fossmo)

I kalkylene i rapporten er det lagt til grunn et lønnsomhetskrav på 4 prosent internrente og en forventet levetid på solcellene på 30 år. Egenprodusert solstrøm fra de lønnsomme bygningene vil utgjøre cirka 20 prosent av det årlige elektrisitetsforbruket i kommunale bygninger. Kostnader til anlegg og fordeling er kalkulert inn, og forutsetningen for strømpris er 80 øre per kilowattime i sum for spotpris og nettleie.

– Med en total antatt strømkostnad på 80 øre/kWh har vi på generelt grunnlag beregnet cirka halvparten av de vurderte takarealene som lønnsomme i analysen, med en årlig avkastning over 4 prosent, sier Person.

Den årlige produksjon er beregnet til 17 GWh, dette tilsvarer årsforbruket til cirka 20 skoler, eller 850 eneboliger. Det anslås at solcelleanlegg på de 91 «grønne» bygningene i Stavanger vil ha rundt 170 millioner kroner i investeringskostnader.

– Anleggene betaler seg selv ned over levetiden. I og med at solenergi kan ses på som en fastprisavtale på strøm over 30 år, vil den også redusere Stavanger kommunes risiko for økte strømpriser, sier Person.

I og med at solenergi kan ses på som en fastprisavtale på strøm over 30 år, vil den også redusere Stavanger kommunes risiko for økte strømpriser.
— Håkon Person, Multiconsult

Sikkerhet for strømpris

Rådgiver Stephan Niderehe i NIRAS supplerte i møtet med at med en tenkt strømpris på 1 krone per kilowattime vil det være lønnsomt i anlegge solceller på så å si alle kommunale bygninger.

Direktør Leidulf Skjørestad i Stavanger kommune ser utvilsomt poenget med jevn og lav strømpris.

– For å illustrere kommunes sensitivitet for strømpris: Vi pleier å si at ett øre økt eller redusert strømpris per kilowattime utgjør 1 million kroner (årlig) for Stavanger, sa Skjørestad under presentasjonen til politikerne, men la til at regnestykket ikke er så enkelt som det, i og med at kommunen dels opererer med fastpris og påvirkes annerledes av markedet enn for eksempel en privat forbruker.

[ Portrett: Stavanger-professoren som er pionér på solenergi ]

Stavanger idrettshall er aktuell for solceller på taket. (Stein Roger Fossmo)

Klimaeffekten av storsatsing på solenergi vil være stor, og i Stavanger kommunes vedtatte klimaplan skal de totale klimagassutslippene i kommunen ned med 80 prosent fram mot 2030, sammenlignet med 2015.

– Solkraft på egne tak lar Stavanger kommune gjennomføre lønnsomme enøktiltak. Ved realisering av de mest lønnsomme takene som Stavanger kommune eier har vi estimert årlig besparelse på 1300 tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer rundt 20 prosent av den delen av kommunens årlige utslipp som er knyttet til energibruk i bygg, sier Person.

Stokka sykehjem er aktuelt for solceller. (Stein Roger Fossmo)

– Ønsker å investere

Lederen i utvalg for miljø og utbygging, Rune Askeland (MDG), regner med at kommunen foretar en massiv satsing på solenergi.

– Det er nok ikke realistisk at alle de 91 bygningene på «grønn liste» får solcellepaneler i løpet av de første årene, men vi ønsker å investere i solcelleanlegg i høyt tempo, i og med at vi vet at vi vil spare penger på det, sier Askeland til RA.

Han peker på at flertallspartiene har satt av 100 millioner kroner til klimatiltak i den kommende fireårsperioden, og at statlige Enova i tillegg gir støtte til energiøkonomisering.