Tengs-saken går mot slutten – forsvarerne mener nye DNA-analyser støtter Vassbakks uskyld

– Når det er funnet DNA fra to ulike menn på akkurat samme sted, må retten vurdere hvilket av dem som skyldes en uskyldig avsetning fra det som kan være en dagligdags hendelse, og hvilket som stammer fra en drapshandling. Funnene i seg selv sier ingenting om det, sier advokat Stian Bråstein til NTB.

Forsvareren sier drapstiltalte Johny Vassbakk (53) helt siden pågripelsen har bedt om nye og grundige analyser av biologisk materiale på strømpebuksa Birgitte Tengs hadde på seg da hun ble drept. Funnene av nye DNA-treff, hvor det også er innslag fra andre enn Vassbakk, underbygger tiltaltes påstand om at det ikke var ham som drepte den da 17 år gamle jenta, mener Bråstein.

– Sett fra vårt ståsted må dette ses i sammenheng med tiltaltes gjentatte og standhaftige ønsker om å få gjennomført ytterligere analyser. Hans standpunkt har vært at det må være mer å finne, sier forsvareren.

Det vil han og medforsvarer Stian Kristensen også argumentere for når de skal holde sin prosedyre for Gulating lagmannsrett tirsdag. Bevisførselen i ankesaken til Johny Vassbakk er avsluttet, og partene skal gjennom prosedyrene legge for dagen sine syn på bevisbildet og hva det må bety for rettens vurdering av skyldspørsmålet.

Ba om 17 år

Statsadvokat Nina Grande har ikke besvart NTBs forespørsel om en kommentar i forbindelse med prosedyren hun skal holde for retten mandag. Hun kommer etter alt å dømme til å legge ned påstand om at Vassbakk blir funnet skyldig.

Da Tengs-saken gikk for Haugaland og Sunnhordland tingrett i fjor, la hun ned påstand om 17 års fengsel.

– Vi har ikke sikre svar på alt som er skjedd, men helheten av bevisbildet gjør at vi kan si noe om hva vi mener har skjedd med Birgitte og hvorfor, sa medaktor Thale Thomseth i tingretten.

17 års fengsel var også konklusjonen da tingretten avsa fellende dom i februar. Da la domstolen avgjørende vekt på nettopp DNA-beviset – hentet ut av hudceller funnet i en blodflekk på Birgitte Tengs' strømpebukse.

– Det er ingen rimelig eller logisk forklaring på at blodet skal ha kommet dit prøven er hentet fra, på andre måter, sa tingrettsdommer Signe Lundegård.

Hun konkluderte med at DNA-beviset er gjerningsrelevant – ergo at det ikke har kommet på strømpebuksa på andre måter enn gjennom voldtekten og drapshandlingen.

Dommen slår fast at det ikke fantes kilder for oversmitte eller mekanismer for kontaminering av DNA-prøven.

[ Hun var «Varsleren» i Birgitte-saken: – Jeg har sagt det hele tiden. Denne mannen er farlig ]

DNA fra flere menn

Forsvarerne mener derimot at hvis DNA-bevisene i det hele tatt forteller noen historie om hva som skjedde på og ved Gamle Sundvegen på Karmøy natt til 6. mai 1995, så er det en helt annen historie enn den aktor legger til grunn.

Bråstein poengterer at funn av DNA alene ikke sier noe om hvordan og i hvilken sammenheng det er blitt avsatt. Analyser kan riktignok avsløre personen som har avsatt det biologiske materialet hvis man finner en komplett profil, men i Tengs-saken kan man ikke engang det, ifølge Bråstein.

– Det ble funnet ytterligere DNA fra andre under de nye analysene – blandingsprofiler og bare Y-DNA, som stammer fra opphavspersonen eller hans farslinje, poengterer forsvareren.

Han mener allerede syltynne DNA-bevis er ytterligere svekket etter at saken gikk for tingretten.

For lagmannsretten har forsvarerne ført DNA-ekspert Ate Kloosterman fra Universitetet i Amsterdam som vitne for å belyse hvordan biologisk materiale kan flytte seg og smitte over til andre steder enn der det først ble avsatt.

[ Vassbakk: – Jeg kjente ikke til Birgitte Tengs ]

En uke med DNA-bevis

I en hel uke i september fikk Gulating lagmannsrett høre om funnet av 200 celler med DNA som kan stamme fra den tiltalte 53-åringen. Selv om mengden DNA ble anslått til å utgjøre bare 0,006 nanogram, ble det av flere uavhengige eksperter fra flere land slått fast at det mest sannsynlig stammer fra den tiltalte.

DNA-sporet stammer fra en liten utklippet bit av Birgitte Tengs' strømpebukse, som det ble funnet blod på i 1996. Først i 2017 ble 53-åringens Y-kromosom oppdaget sammen med drapsofferets eget DNA. Det er dette eneste sporet som felte Vassbakk som drapsmann 28 år etter at Birgitte Tengs ble drept.

Det dreier seg ikke en komplett DNA-profil, men en Y-DNA-profil – en såkalt kjønnsmarkør. Den kan stamme fra Vassbakk eller noen i hans farslinje, men Vassbakk har en mutasjon i kjønnsmarkøren som gjør at den sannsynligvis kun kan stamme fra ham.

Vassbakk trenger ikke bevise at det ikke er han som har avsatt DNA på strømpebuksa. Det holder å etablere tilstrekkelig tvil om det.

– De sakkyndige i saken har snakket om og om igjen om gjerningsrelevans. DNA-beviset må støttes av andre bevis for å kunne legges til grunn for domfellelse, og det mener vi ikke finnes i denne saken, sier Bråstein.

Retten kommer med sin dom i saken 5. desember.

[ Slik blir den nye rettssaken om drapet på Birgitte Tengs ]