Nyheter

− Høy prisvekst har bitt seg fast

Selv om prisene fortsatt er høye, ser SSB tegn til at veksten flater ut. Sjeføkonom mener vi har vennet oss til et skyhøyt prisnivå.

Fra april 2022 til april 2023 steg prisene 6,4 prosent. Prisene på mat og drikke bidro betydelig til den høye prisveksten, mens strømprisene trakk prisveksten ned. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser hvordan prisveksten, eller inflasjonen, har vært de siste tolv månedene.

Tolvmånedersendringen er 0,1 prosent lavere i april enn forrige måned. Kjerneinflasjonen, altså prisveksten uten faktorer som strøm og avgiftsendringer, gikk opp 0,1 prosent, og endte på 6,3 prosent.

– Prisveksten er fortsatt høy, men vi har de siste månedene sett tegn til en utflating, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Det var ventet at prisveksten ville holde seg høy, men være på et litt lavere nivå enn i mars, da veksten var på 6,5 prosent. Uten strømstøtten ville prisveksten endt på rundt 7,3 prosent i april.

− Inflasjonsmålet er en fjern drøm

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank påpeker at prisveksten på 6,4 prosent er atskillig høyere enn Norges Banks prognoser.

− Det er derfor dårlig nytt for renten til folk flest. Samtidig har prisveksten i det minste stabilisert seg og ikke fortsatt å vokse slik mange har fryktet. Den har imidlertid bitt seg skikkelig fast på et nivå som er skyhøyt over målet, sier Knudsen til Rogalands Avis.

− Norges Banks inflasjonsmål på to prosent framstår nærmest som en fjern drøm akkurat nå. Jeg tror vi ikke når dette målet før tidligst i 2026. Vi har nærmest blitt fartsblinde og vennet oss til et såpass skyhøyt inflasjonsnivå at vi knapt reagerer, selv om tallene er høyere enn på flere tiår, sier Knudsen videre.

Han forklarer at den høye importerte inflasjonen drar opp tallene, og gjenspeiler nok en gang at den svake kronen gir norsk økonomi store utfordringer.

Dette trekker prisene opp og ned

Det var økte matvarepriser som bidro mest til prisoppgangen. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer gikk opp med 2,5 prosent.

– Kun én gang tidligere er det målt en større månedsendring fra mars til april, så det kan tyde på at det er mer enn bare oppgangen etter påsketilbudene som ligger bak den store prisoppgangen, sier Kristiansen i SSB.

I februar fryste flere dagligvarekjeder prisene, men i april varslet flere av de at de hadde økt prisene igjen. Fra april 2022 til april 2023 har prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steget med 10,5 prosent.

– Det som trekker veksttakten mest ned, er prisene på elektrisitet inkludert nettleie. De steg mer fra mars til april i fjor, sammenlignet med i år, sier Kristiansen.

Kjerneinflasjonen endte, som sagt, på 6,3 prosent, noe som er 0,1 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersveksten som ble målt i mars.

Norges Bank har et mål om å få kjerneinflasjonen ned på to prosent. Dette er noe av grunnen til at de har økt styringsrenten steg for steg, sist torsdag 4. mai til en rente på 3,25 prosent, som er det høyeste nivået siden 2008. Sentralbankens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen.

Mer fra Dagsavisen