Nyheter

En av tre studenter har ikke hørt om studenthuset Folken

Stavangers kulturaktører lurer på hvor det blir av studentene i kulturlivet. Studentene ønsker flere tilbud rettet mot dem og peker på flere årsaker til hvorfor de ikke bruker kulturtilbudene.

Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) er 46 prosent av studentene i Stavanger misfornøyde, eller verken/eller fornøyd med Stavangers kulturtilbud.

Studentenes fravær fra kulturlivet var temaet for en paneldebatt på Bokhuset i Stavanger nylig. Her var representanter fra Universitetet i Stavanger (UiS) og noen av byens kulturarrangører til stede for å finne ut hva som er årsaken.

Leder for studentenes litteraturorganisasjon Ex Libris, Christiane Høines Baardsen (24), mener det er flere årsaker til at studentene ikke tar i bruk de forskjellige kulturarrangementene Stavanger byr på.

– Jeg har snakket med andre studenter og det er flere årsaker som går igjen. Mange tenker at det er for dyrt. Flere synes også det kan være vanskelig å finne noen å dra med, sier Baardsen til RA.

– Vis dere fram

Høines Baardsen håper den nyopprettede gruppen kan være et bindeledd mellom studentene og kulturlivet. Hun har snakket med flere studenter og det er flere årsaker som gjentar seg.

Christiane Høines Baardsen er leder for den nyopprettede studentorganisasjonen Ex Libris.

– Noe annet flere nevner er at de er dårlig opplyst og ikke helt vet hva som skjer i kulturlivet, sier Baardsen.

Hun er usikker på hvordan kulturlivet kan trekke til seg studentene. Men hun tror at en bedre synliggjøring av hva som skjer kan være en god start.

– Jeg tror de må tenke litt mer over hvordan de skal promotere seg. Kanskje det kan være lurt å komme på besøk på skolen, eller henge opp plakater der, sier Baardsen.

En av tre studenter har ikke hørt om studenthuset Folken

I en spørreundersøkelse fra Stavanger kommune har 2000 studenter svart på hva de tenker om Stavangers kulturtilbud. Spørreundersøkelsen viser blant annet at 1 av 3 studenter ikke har hørt om studenthuset Folken. De vet verken at det eksisterer eller hvilke tilbud de har der. Samtidig viser undersøkelsen at studentene ønsker seg et studenthus der det er steder å lese og kanskje en kafé med billig mat. Baardsen synes dette høres ut som en god idé.

– Et slikt sted kan gi studentene en større tilhørighet til det som skjer i sentrum. Folken tilbyr oss fine lokaler, men de kan i hovedsak brukes til fester og konserter, sier Baardsen.

Nestleder i Ex Libris, Patrick Petterson (35), er enig med Baardsen.

– Folken ligger jo også litt utenfor sentrum, du må på en måte vite hvor det ligger. Personlig har jeg brukt Folken i mange år, men da er det mer som et konsertlokale og jeg har dratt etter konserten, sier Petterson.

Dette mener kulturaktørene

Mariann Bjørnelv, daglig leder på nyetablerte Fiskepiren og tidligere daglig leder ved Folken, mener en må slutte å se på studentene som en homogen gruppe.

– Studentene er veldig forskjellige, noen vil ha brød og sirkus, noen vil ha kunstutstilling, andre vil bare dra på byen og drikke champagne, sier Bjørnelv.

Videre fortsetter hun:

– Jeg har vært skeptisk til å se på studentene som en egen type mennesker. De er jo like forskjellige som alle andre i samfunnet og ønsker forskjellige ting. Da er det viktig at vi som en studentby skaper tilbud som møter en bredde av studentenes forventninger, sier Bjørnelv.

Fra venstre: Mariann Bjørnelv, Brita Strand Rangnes, Christiane Høines Baardsen, danske og ordstyrer Jan Zahl.

For dyrt

Baardsen i studentenes litteraturorganisasjon tror at dårlig råd setter en stopper for mage av studentene som ønsker å dra på kulturarrangement.

– Studenter har kanskje råd til å dra på 10 arrangementer i året. Da kjemper alle de forskjellige aktørene om disse få gangene. Sølvberget har gått foran som et eksempel og gjort alle arrangementer gratis for studenter. Det er en god start, sier Baardsen.

Helene Gram er prosjektleder for kunnskapsbyen Stavanger. Hun håper på en ordning der alle arrangement i Stavanger skal kunne tilby studentpriser.

– Kultursjef i kommunen Kristina Ehrenberg-Rasmussen ønsker at studentrabatt skal med i den nye arrangements strategien som kulturavdelingen jobber med. Så jeg håper virkelig det går i boks på et tidspunkt, sier Gram.

Trenger mer kunnskap om studentene

Førstelektor i engelskspråklig kultur og litteratur ved Universitetet i Stavanger, Brita Strand Rangnes, tror det er avgjørende å trekke fram regionale forskjeller i debatten om hvorfor studentene ikke deltar på kulturarrangement.

– Hvis du først har dratt hjem til Ålgard er det ikke sikkert du har så lyst til å dra på en paneldebatt i Stavanger sentrum. En annen faktor er at vi mangler en del kunnskap om studentene våre, sier Rangnes.

Videre fortsetter hun:

– Studentene kommer fra forskjellige bakgrunner. Det betyr at de kommer med forskjellige forutsetninger for å delta i et kulturliv, sier Rangnes.

Undersøkelsen «Den tradisjonelt legitime kulturens fall» utført på studenter i Bergen viser at interessene blant studentene har forandret seg. Undersøkelsen ble først utført i 1998, deretter i 2008 og nyligst i 2020. I 1998 var 67 prosent av studentene interessert i klassisk teater, i 2020 har tallet gått ned til 31 prosent. Studentene som er svært interessert i samtidslitteratur i 1998 var på 46 prosent, i 2020 var tallet 11 prosent.

– Vi snakker om den tiden vi selv var studenter, da var det større interesse for denne type kulturaktiviteter. Nå er studentmassen helt forskjellig fra den tiden. Derfor må vi tenke annerledes om hvordan og hvorfor vi skal ha studentene med, sier Rangnes.

Ett skritt på vei

Leder og nestleder for Ex Libris mener at bevisstgjøringen på problemet er et godt skritt på vei.

Nestleder i Ex Libris Patrick Petterson  (35) og leder i Ex Libris Christiane Høines Baardsen (24).

– Det er vanskelig å gjøre tiltak uten å først identifisere problemet. Det at de nå har et fokus på dette er en god begynnelse, sier Baardsen.

– Det er interessant at kulturaktørene er enige om at studentmassen ikke er en homogen gruppe. Mange omtaler oss bare som studenter, det er en tendens til å generalisere oss. Vi er like forskjellige som alle andre og har like forskjellige behov, sier Petterson.

---

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT)

  • SHoT kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand.
  • Nesten 60 000 studenter svarte på undersøkelsen både i Norge og utlandet i 2022. Det gir en svarprosent på litt over 35 prosent.
  • Undersøkelsen har et intervall på fire år, forrige undersøkelse ble gjennomført i 2022.

---











Mer fra Dagsavisen