SUS-sprekken: Ingen quickfix fra Kjerkol

Tirsdag besøkte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) byggeplassen til Nye SUS. Statsråden var imponert over prosjektet og kompleksiteten.

– Det er spennende og tillitvekkende at man tenker på alt og i den rekkefølgen ting må skje – og hvordan pasientene kommer til å oppleve en sammenhengende tjeneste, sier Kjerkol, som besøkte Nye SUS for første gang.

Men statsråden begeistring over det nye sykehuset i regionen kommer i skyggen. For nylig ble det kjent at det nye sykehuset har en kostnadssprekk på 450 millioner kroner på byggetrinn 1. Det kom fram på et styremøte i Helse Stavanger i midten av mai. Åpningen er flyttet fra slutten av 2023 til slutten av 2024. Byggetrinn 2 er skjøvet flere tiår fram i tid. Styret beskriver prisøkningen som «urovekkende» og knytter den til pandemien og krigen i Ukraina.

Helseministeren har ingen quick fix på kostnadssmellen.

– Vi følger situasjonen. Nå står vi i en ganske ny situasjon knyttet til alle offentlige byggeprosjekter hvor man har en kostnadsøkning. Her må vi skille mellom reelle overskridelser av planlagte utgifter og det som er uforutsette kostnadsøkninger, sier statsråden og fortsetter:

– Helse Vest vurderer situasjonen lokalt, og så må vi se på om det er ting vi må justere i de årlige budsjettene, sier Kjerkol.

Når det bygges nye sykehus er det slik at staten tar 70 prosent av regningen gjennom bevilgninger i statsbudsjettet. Resterende 30 prosent av kostnaden må helseforetaket stå for selv. Et sykehus’ inntekter kan være salg av eiendom, effektivisering av drift og antall pasientbehandlinger.

Må se på om det er ting vi må justere i de årlige budsjettene.

—  Ingvild Kjerkol, helseminister

Chesak: – Staten må på banen

Det er en umulig oppgave, mener fylkesordfører Marianne Chesak (Ap).

– Med den finansieringsmodellen som ligger, er det ikke mulig å ivareta de økte kostnadene. Slik situasjonen er nå er det ikke potensial i å effektivisere ytterligere og tjene penger på pasientbehandling. Dette er snakk om et sykehus som vi trenger, som regionen trenger. Det er snakk om pasientsikkerhet, sier Chesak til RA.

Staten må ta de ekstraordinære kostnadene.

—  Marianne Chesak, fylkesordfører

Fylkesordføreren sier hun er bekymret.

– Staten må på banen og ta grep og finne en løsning. Staten må ta de ekstraordinære kostnadene. Så får sykehusprosjektet selv holde seg innenfor de rammene som er lagt, sier Chesak og legger til at hun forventer økt bevilgning fra staten for å dekke ekstraordinære økte kostnader.

Et utvalg ble i februar satt til å blant annet se på finansieringsmodellen til sykehusene.

– Modellen har eksistert i 20 år. Det kan være fint å se om det er bedre måter å gjøre det på. Uansett har vi ikke tid til å vente til utvalget er ferdig. Regionen trenger sykehuset nå. Dersom det ender med at poliklinikken må være på Våland, så må de i tillegg bruke penger på å oppgradere gamle lokaler. Og de får ikke solgt tomtene, sier Chesak.

[ Prisen på Stavangers nye sykehus øker med 450 millioner ]

Satse på flere beinbrudd?

På spørsmål om det er flere beinbrudd og effektivisering som skal absorbere sprekken svarer helseministeren følgende:

– Det er ikke en strategi for å finansiere sykehusbygg. At sykehuset har ansvar for å drifte og bygge gjør at vi får gode løsninger. Så må vi se om det er uforutsette kostnader som vi er nødt til å løse for å sikre de ulike prosjektene. Det tar vi i den ordinære budsjettprosessen, svarer Kjerkol.

– Er det aktuelt å endre finansieringsmodellen av sykehus?

– Det er ikke sikkert at det er finansieringsmodellen som er problemet. Nå gjelder det å få oversikt. Det jobbes med dette lokalt i prosjektledelsen og Helse Vest som har ansvaret for å finansiere Helse Stavanger, sier ministeren.

[ Slik er nye SUS rustet for pandemi ]

---

Dette er saken:

• Helse Stavanger varsler budsjettoverskridelse på 450 millioner kroner i første byggetrinn av det Nye SUS på Ullandhaug.
• Styret beskriver prisøkningen som «urovekkende» og knytter den til pandemien og krigen i Ukraina.
• Gevinsten fra salget av den gamle sykehustomten på Våland i Stavanger må sannsynligvis brukes for å håndtere kostnadsøkningen i byggetrinn 1, skriver administrerende direktør Helle Schøyen i Helse Stavanger i langtidsplanen. Gevinsten av Våland-salget, som ventes å være på 650 millioner, var planlagt å brukes som egenkapital i byggetrinn 2. Det er byggetrinn 1 som nå bygges.
• Dersom gevinsten fra salget av Våland-tomten skal brukes på byggetrinn 1, får det konsekvenser for finansieringen av byggetrinn 2, varsles det i langtidsplanen. Det betyr at neste byggetrinn må fullfinansieres med lån i stedet.
• Den totale kostnadsrammen for byggetrinn 1 er i overkant av 11,5 milliarder. Hele byggetrinn 2 er foreløpig grovkalkulert til 11 milliarder kroner.

---