Flyktningsituasjonen i Stavanger: Bruker erfaringene fra 2015

– Det skjer veldig mye, veldig fort, sier Stavanger kommunes helsedirektør Eli Karin Fosse under en presentasjon av flyktningsituasjonen for kommunalutvalget tirsdag.

Hun forteller at FNs høykommissær for flyktninger antar at mer enn fire millioner kan bli drevne på flukt fra Ukraina, i tillegg til et stort antall på flukt i landet, innen kort tid. Til og med 20. mars er det registrert 3685 flyktninger i Norge, hvilket tilsier at det kommer litt over 200 personer hver dag.

– Scenarioet som nasjonale myndigheter operer med foreløpig er at det kan komme 35.000 asylsøkere til Norge i 2022, hvorav 30.000 er fra Ukraina, sier hun.

18. mars fikk kommunen en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette 750 flyktninger, inkludert ti enslige mindreårige, i løpet av 2022. Det er langt flere enn først antatt, men kommunen rigger seg nå for å ta imot det antallet de blir bedt om.

– Målet er at vi skal klare å bygge opp denne kapasiteten. Vi må skaffe tilstrekkelig antall boliger – det tror jeg skal være mulig, men vi må nok jobbe, sier Fosse.

– Vi må bemanne opp. Flyktningtjenesten må bemannes, introduksjonsprogrammet, og selvfølgelig skoler og barnehager. Vi jobber med et helt klart mål om at vi skal klare å svare ut denne utfordringen vi nå har fått.

Mye velvilje

For å få til dette er kommunen avhengig av hjelp fra innbyggerne. Fram til 17. mars var det 250 innbyggere som hadde meldt at de hadde boliger eller boenheter som kunne leies ut eller stilles til disposisjon for flyktningene. En foreløpig kartlegging viser at det er 29 eneboliger med 116 soverom, og 23 leiligheter med 70 soverom blant boenhetene som er meldt inn. Det er disse kommunen vil ta i bruk først, men det er i tillegg meldt inn sokkelleiligheter og rom og etasjer i bebodde leiligheter med eller uten tilgang til eget bad og/eller kjøkken.

– Kommunen vil leie boligene av de som vil stille boliger til disposisjon, og framleie disse videre til flyktningene. Det betyr at vi kan starte å leie inn boliger før de første flyktningene er meldt for bosetting, sier Fosse.

Hun synes det er flott at det er så mye velvilje blant Stavangers innbyggere, men er ikke overrasket.

– Folk i Norge er velvillige og stiller opp. Jeg synes det er gledelig å se den viljen. Dette berører alle, og vi har et behov for å gjøre noe for de som kommer hit fra en så forferdelig krig, sier hun.

Helsedirektøren informerer kommunalutvalget om at det har blitt etablert et akuttmottak på Thon Hotel Stavanger for 265 flyktninger som er registrert av Politiets utlendingsenhet (PU), og som Utlendingsdirektoratet (UDI) vil sende fra nasjonalt ankomstsenter i Råde eller andre steder.

– Hos oss er det etablert et midlertidig flyktninghelseteam, men vi skal starte rekrutteringen med å etablere et mer permanent flyktninghelseteam for denne situasjonen, som vi regner med at vil vare en stund, sier hun og legger til at teamet består av sykepleiere, helsesykepleiere og leger.

Foreløpig er det ingen flyktninger på Thon Hotel, men Fosse opplyser at hun har fått beskjed om at de første vil komme i løpet av uken. Ifølge direktøren er det utarbeidet informasjonsmateriell og helsekartleggingsskjema på ukrainsk, og denne uken jobber kommunen med å planlegge tilbud og avklare ansvarsforhold mellom kommunen og SUS når det gjelder flyktninger med store psykiske helseutfordringer.

– Vi må regne med og forvente at noen av de som kommer er så sterkt traumatisert at de trenger spesialisert bistand fra spesialisthelsetjenesten, sier hun og legger til at det også jobbes med et tilbud om helsetransport.

– Alle som kommer hit som flyktninger skal screenes for blant annet tuberkulose, og må ha en trygg transport fra der de bor til sykehuset.

– Føler du at Stavanger kommune var godt nok forberedt på dette?

– Man kan vel aldri være godt nok forberedt på noe så ekstremt som dette, men vi har mye erfaringer fra flyktningkrisen i 2015 og 2016. Vi lærte mye av den situasjonen, og det tatt i betraktning har vi klart å komme fort på banen og organisert oss raskt, sier Fosse.

[ Birgitte åpner dørene for flyktninger – slik vil folk hjelpe ]

Må våge å tenke stort

Kommunens beredskapssjef Torstein Nielsen sier til RA at han tror ingen med hånden på hjertet kan si at de har vært godt nok forberedt til å håndtere fullskalakrig i Europa.

– Jeg mener likevel at vi har vært rimelig godt forberedt på å kunne ivareta de oppgavene som Stavanger kommune har hatt ansvar for. Omfanget og kompleksiteten overgår det meste av det noen har tenkt og planlagt for, sier beredskapssjefen til RA.

Videre skal kommunen jobbe i mange spor. Dette handler både om den uoversiktlige situasjonen med mottak av asylsøkere og flyktninger, som er en omfattende sak i seg selv, og det som går på cybersikkerhet og cybertrusselen, som handler om å se om kommunens planer, rutiner og risikovurderinger er gode nok opp mot den aktuelle situasjonen.

– Det er og en viss atomtrussel mot hele Europa som følge av at det er kjernekraftverk i det landet hvor det er fullskalakrig. Det er veldig krevende i seg selv, og skulle det komme et radioaktivt nedfall i Norge som følge av et utslipp fra reaktorene, kan det kreve mye av samfunnet vårt. Men, det avhenger av vær og vind og andre forhold, sier Nielsen.

– Det er også den generelle beredskapen som følge av at vi er i en spent sikkerhetspolitisk situasjon nå. Det er krig i Europa, og øst og vest snakker ikke godt sammen. Vi vet ikke hvordan dette vil gå, og det må vi ta høyde for.

De siste årene har cybertrusselen i Norge økt kraftig, og Nielsen forteller at det er en tredobling i alle forsøk på dataangrep i landet.

– Man ser fortsatt en viss økning, og man vet at Russland har kapasiteter som kan brukes, og at det er brukt den typen cyberangrep tidligere. Det må vi absolutt ta på stort alvor, sier Nielsen.

Så langt som kommunen kan ha kontroll, føler han at de har god kontroll på flyktningsituasjonen.

– Vi er en stor organisasjon, og vi håndterte flyktningsituasjonen i 2015–2016 på en god måte – vi bruker de erfaringene fra den gang. Det er ikke mye nytt i selve mottakssituasjonen, utover antallet. Den biten greier vi, og det som går på cybertrusler og andre trusler i kjølvannet av at det er krig i Europa skal vi også klare å håndtere. Vi er en brikke i et stort spill hvor mange andre aktører også har aksjer på statlig nivå, men det er viktig å understreke at det ikke er noen krigstrussel mot Norge, sier han.

Nå mener beredskapssjefen at det viktigste arbeidet man kan gjøre er å våge å tenke stort nok, våge å se for seg kompleksiteten, og hvor omfattende situasjonen kan bli.

– Akkurat nå er det flyktningene som gjelder, men hvordan skal vi håndtere dette hvis krigen varer i to måneder, tre måneder, et år, eller to år? Vi skal håndtere det som skjer her og nå, men også tenke større, sier Nielsen.

[ Kjell reiste til Polen for å hente ukrainske flyktninger ]