SUS: Gjennomfører halvparten så mange planlagte operasjoner som før pandemien

Første uken i 2022 annonserte sykehusdirektør Helle Schøyen at hele den ortopediske sengeposten 5E gjøres om til pandemipost. Som følge av dette er det en del operasjoner som har blitt og vil bli utsatt. Klinikksjef Geir Lende sier til RA at dette i all hovedsak gjelder ortopediske operasjoner som omhandler hofter og knær, men at også fedmeoperasjoner, galleoperasjoner, gastroskopi og koloskopi kan bli påvirket.

– Kapasiteten på vårt sykehus, i alle fall innen ortopedi, har vært i det minste laget også i normaltid. Vi har hele tiden slitt på grensen til fristbrudd, og kun i gode perioder har vi klart å holde oss akkurat under grensen. Vi startet derfor ikke på null da vi begynte å utsette – vi startet litt på hælene. Men jeg tror vi med trygghet kan si at det er flere hundre utsatte operasjoner innen ortopedi. Summerer du alle fagene er vi antakelig oppe i et firesifret antall, sier han.

På forespørsel fra RA har Stavanger universitetssjukehus (SUS) sammenlignet antall gjennomførte planlagte operasjoner fra uke 48 til uke 1 i 2019/2020 (før korona), mot antall gjennomførte planlagte operasjoner fra uke 48 til uke 1 i 2021/2022.

Her kommer det fram at kun 40 prosent av de planlagte operasjonene i den gjeldende perioden i 2021-2022 er blitt gjennomført. Dersom man ekskluderer juleferien, hvor det er færre arbeidsdager og færre folk på jobb, har SUS gjennomført kun 50 prosent av den planlagte aktiviteten de hadde i tilsvarende periode i 2019-2020.

Klinikksjef Lende sier til RA at han ikke synes det er hyggelige tall, men at det samtidig er en nødvendighet på grunn av situasjonen vi er i.

– Jeg synes ikke det er kjekt, og jeg synes ikke det er greit. Det er fryktelig beklagelig overfor de pasientene som har ventet lenge. Vi har jobbet steinhardt for å redusere ventetiden, men så fikk vi et nytt tilbakeslag. Mange pasienter har fått brev fra oss som forteller at de dessverre må belage seg på mer venting. Det er selvfølgelig ikke greit, men samtidig ser jeg ikke hva annet vi kunne gjort, sier han.

[ Slik påvirker pandemien: Elin (32) fra Tananger har ventet på nytt bryst i 1,5 år ]

Tøyd grensene i to år

I løpet av den snart to år lange pandemien har SUS sett seg nødt til å utsette operasjoner flere ganger.

– Hvor stort frykter dere etterslepet på operasjoner kan bli?

– Det avhenger av mange ting, blant annet hvor lenge dette varer. Vi prøver hele tiden å finne muligheter til å operere mer, og dersom det nå skjer en avflating vil vi nok kunne ta opp igjen en del av den planlagte aktiviteten innen et par uker. Men det er ganske umulig å spå, sier Lende.

– Hvis vi snart kan gi full gass igjen vil vi jobbe steinhardt utover våren for å prøve å ta igjen etterslepet. Men samtidig må vi huske på at det er de samme folkene som har stått på gjennom hele pandemien som også skal ta hånd om etterslepet. Og det er ikke sikkert de har kapasitet og overskudd til ytterligere overtid eller en ekstraoperasjon på en lørdag. Derfor blir det en balanse mellom økt aktivitet og å ta hensyn til de som har stått i dette lenge. Vi har tøyd grensene i to år nå, både på grunn av korona og for å ta igjen køer og etterslep. Det har vært en kontinuerlig spurt over lang tid, og det røyner veldig på folk, legger han til.

Lende sier sykehusets ansatte blir ivaretatt på flere måter, og at det gjøres både gjennom anerkjennelse og støttegrupper.

– Vi har flere slike tiltak på gang for å hjelpe. Men det er ingenting vi kan gjøre for å ta vekk det faktum at det har vært, og er, tøffe tak. Det kan vi ikke ta vekk med et tiltak – det er realiteten, sier klinikksjefen.

[ Situasjonen på SUS: – Det er ganske tøft. Det kan ta pusten fra alle og enhver ]

Ikke bekymret for masseflukt

Lende er ikke bekymret for masseflukt fra sykehuset når pandemien en dag er over. Han tror de ansatte er klar over at ledelsen forsøker å manøvrere dette så godt de kan. Lende tror det alltid er noen som vil falle fra, men at de fleste – tross alt – setter pris på å jobbe i et aktivt og levende fagmiljø.

– Det er ikke det å ha det travelt i kortere perioder som er farlig, men hvis du føler du ikke har kontroll når du har det travelt. Da blir du stressa. Og over tid, så røyner det på. Noe av det som gjør at vi aldri får et hvileskjær er nettopp det at vi må ta igjen alt etterslepet når vi er over i roligere faser av pandemien, sier Lende.

– Både lege og sykepleier er yrker som krever mye av deg, og i perioder reflekterer du nok rundt om det er verdt det eller ikke. Til syvende og sist tror jeg de fleste konkluderer med at det er verdt det, legger han til.

[ Stavanger har fått midlertidig isolasjonshotell: – Flere ble oppmerksomme på at det er et behov ]

Internkursing av sykepleiere

Antall operasjonsstuer har blitt opp- og nedjustert flere ganger. Lende sier det ikke bare handler om å få nok plass til covid-pasienter, men at det også handler om å frigjøre helsepersonell til andre deler av sykehuset.

– Vi har måttet ta ned såpass mye aktivitet for at vi skal ha nok plass og nok folk. Det har variert hva som har vært viktigst, men i det siste har det vært fordi vi trenger nok folk på intensiv og intermediær post, sier Lende.

For å bli intensivsykepleier kreves det en toårig tilleggsutdannelse etter fullført sykepleierstudium. For å sikre nok folk på intensiv og intermediær post har en del «vanlige» sykepleiere og andre typer spesialsykepleiere fått et cirka to uker langt kurs som inneholder teori, hospitering og simulering, slik at de kan hjelpe til dersom det blir behov for det. Etter endt kurs er ikke disse sykepleierne fullverdige intensivsykepleiere, men de har bedre forståelse for faget og kan jobbe under oppsyn fra en erfaren intensivsykepleier, forklarer Lende.

– Pasienter på respirator krever en veldig oppmerksomhet, og som hovedregel har vi minst én intensivsykepleier per pasient. Når vi nå plutselig er i en situasjon hvor vi trenger mange med den kompetansen må vi prøve å gjøre noe med det, og vi gir derfor andre sykepleiere et innføringskurs. De kan ikke jobbe selvstendig, men i en nødssituasjon kan en intensivsykepleier veilede to andre sykepleiere. Det er viktig for meg å understreke at vi ikke har kommet til det faseskiftet ennå, og at vi har klart å holde på den norske standarden enn så lenge – nemlig én intensivsykepleier per pasient. Foreløpig har det ikke vært nødvendig å fire på de kravene, og vi håper inderlig at vi ikke kommer dit, sier Lende.

– Er det forsvarlig?

– Vi mener vi skal kunne ha et forsvarlig opplegg, men det blir jo en kvalitetssenking hvis vi må gå vekk fra én intensivsykepleier per pasient. Vi er et godt stykke unna det, men vi må planlegge for det verste, sier klinikksjef Geir Lende til RA.

[ Ordførerne på Nord-Jæren: Vil ta egne koronavalg ]