Elin (32) har ventet på nytt bryst i 1,5 år – En del av kroppen er borte

Aase sitter på venterommet på Stavanger universitetssjukehus (SUS). Snart skal hun inn til mammografisk undersøkelse.

I mars 2020 fikk hun påvist raskt fremtredende brystkreft. Mens resten av landet var opptatt av å sikre seg nok hermetikkvarer og toalettpapir, begynte hun på cellegift.

I august samme året fjernet hun det ene brystet, med planlagt rekonstruksjon. Men av ulike grunner ble rekonstruksjonen utsatt, og hun våknet med et bryst.

Den overdøvende uvissheten

Elin Aase ble lovet rask operasjon for å rekonstruere brystet. Da hun ikke hørte noe på en stund ringte hun sykehuset og fikk beskjed om at operasjonen var utsatt på ubestemt tid grunn av pandemien.

– Jeg ble veldig frustrert, forteller Aase.

– Å få operasjonen vil bety normalitet, å få livet litt tilbake. Det høres kanskje ikke ut som verdens største sak, men det er en del av kroppen som er borte. Og når det er metoder for å få det tilbake, vil det i hvert fall bedre selvtilliten litt.

[ Paal William (26): – Jeg var ensom og redd gjennom hele skoleløpet ]

Legen fikk korona

– Det påvirker så mange små ting i hverdagen, forteller Elin Aase.

– Jeg gikk gjennom klesskapet mitt her om dagen. Så på alle de gamle klærne jeg ikke får brukt før jeg blir operert. De blir bare liggende der, som en påminnelse. Jeg vet ikke om jeg skal kaste dem eller beholde dem.

Etter hvert kontaktet Elin Aase sykehuset igjen og fortalte hvor stor påkjenning ventetiden var for henne psykisk. Hun har blant annet fått oppfølgning av psykiatrisk sykepleier i kommunen for å takle ventingen.

– De har hjulpet meg med å ta kontakt med sykehuset. Hele veien mangler jeg informasjon eller innkalling. Og jeg må selv purre på dem. Jeg føler ikke sykehuset hører på meg.

Da fikk hun en operasjonsdato 10 november.

Endelig så det ut til å gå fremover.

Så ble operasjonen avlyst igjen, fordi legen fikk korona.

[ Helsetilsynet varsler mangler ved NAV: - Står du i en krise, får du ikke hjelp her og nå  ]

Stort etterslep

Elin Aase er ikke alene med å stå i operasjonskø, som blir stadig lengre i pandemien.

Nøkkeltall fra Helseforetakene kan vise til at ventetider i 2020 og 2021 er sterkt påvirket av pandemien og smitteverns- og beredskapstiltakene. Høyt sykefravær, manglende intensivkapasitet og høyt trykk på sykehusene gjør at sykehusene må omdirigere ressurser. Det går ut over planlagte operasjoner.

Antall pasienter som har ventet over et år på operasjon i Helse Sør-Øst har økt fra 539 i desember 2019 til 1 330 i desember 2020.

De fleste pasientene som står i kø venter på operasjon innen øre-nese og hals eller ortopedi. Svært mange venter også på operasjon innen fagområdene øye og gynekologi. Sammen står disse områdene for 87 prosent av etterslepet.

Helse Sør-Øst sier til Dagsavisen at pasienter med kreft, barn og andre alvorlige tilstander som krever rask behandling blir prioritert.

På SUS gjennomfører de halvparten så mange planlagte operasjoner som før pandemien.

Klinikksjef Geir Lende sier til Rogalands Avis at dette ikke er greit.

– Det er fryktelig beklagelig overfor de pasientene som har ventet lenge. Vi har jobbet steinhardt for å redusere ventetiden, men så fikk vi et nytt tilbakeslag. Mange pasienter har fått brev fra oss som forteller at de dessverre må belage seg på mer venting. Det er selvfølgelig ikke greit, men samtidig ser jeg ikke hva annet vi kunne gjort, sier han.

Mister livsgnisten

Sykehuset kan ikke gi Aase et estimat på når hun får operasjon, men de tenker minimum et år. Den lange ventetiden, har blitt en påkjenning i hverdagen. Blant annet har hun mistet gleden av å bade sammen med familien på sommeren, som før var en aktivitet som knyttet familien tettere sammen.

– Med et nytt bryst kan jeg slippe å føle at alle stirrer på meg, selv om det sikkert bare er psyken som spiller en et puss. Det er litt som å gå inn på et treningssenter for første gang. Man føler alle stirrer på en, selv om alle er opptatt med å trene selv. Sånn er det for meg.

[ Sykehusene må tenke nytt ]

Økt press på fastlegene

Aase forteller at hun har fått god oppfølging av fastlegen i tiden hun har ventet. Hans-Christian Myklestul (42) er fastlege i Lillestrøm og er bekymret for hvordan lengre behandlingstid påvirker pasienter.

– Vi har pasienter som venter på protesekirurgi som går med store smerter. Utsatt operasjon og behandling resulterer i flere dager borte fra jobb, mer smertestillende og påvirkning på mental helse. Det er nedbrytende å gå med mye smerter over lengre tid, sier han.

Utsatte operasjoner og undersøkelser skaper også en utfordring for fastlegene, som allerede sliter med kapasiteten. Pasientene blir aldri ferdig utredet, og er som Elin Aase mer avhengig av dialog med fastlegen.

– Det fører til et økt press på en allerede presset fastlegeordning. Det hadde vært fint om helseministeren kunne si noe om hva som da skal nedprioriteres av alle de andre oppgavene vi som fastleger allerede har. Det var et stort press før pandemien, og det har ikke blitt noe mindre nå.

Myklestul påpeker at etterslepet ikke er noe som løser seg med det første.

– Det kommer til å ta tid før sykehusene er a jour. Man kan jobbe inn noe, men det er klart at redusert kapasitet over så lang tid tar lang tid å ta igjen. Vi kommer til å få nye sykdomstilfeller fremover også, i tillegg til de som står i kø nå.

Han stiller spørsmål ved de statlige prioriteringene.

– Liten intensivkapasitet blir en trussel mot samfunnet. Det er igjen noe politikerne må bestemme seg hva de vil ha av tjenester. Vi stenger ned landet på grunn av liten intensivkapasitet, men skal bruke mange millioner på å reversere Viken. Vi vil vel ha et helsevesen som er forberedt på en pandemi. Jeg betaler forsikring selv om jeg håper huset aldri brenner ned.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen