Mobbetallene synker, men det er fremdeles over 300 som blir mobbet jevnlig

Mobbetallene fortsetter å synke i Rogaland, ifølge Kvalitetsmelding 2021 for videregående opplæring skoleåret 2020-2021.

Tallene fra Kvalitetsmeldingen er basert på Elevundersøkelsen, som kartlegger omfanget av mobbing på videregående skoler i Rogaland.

Dette er hovedfunnene for skoleåret 2020/2021:

• 352 elever har opplevd mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere.
• Færre elever opplever mobbing i Rogalandsskolen sammenlignet med landet.
• Færre mobbes nå enn tidligere.
• Andel lærlinger som mobbes på arbeidsplassen er høyere enn i landet sett under ett.

I tillegg påpekes det i Kvalitetsmeldingen at færre elever oppgir at de mobbes digitalt, mens flest oppgir at de mobbes av andre elever.

Tabellen under viser andelen elever som har opplevd mobbing de siste månedene. Kilde: Utdanningsdirektoratet.

[ Varsler store kutt i de lokale barnehagene ]

– Mobbing kan sette dype spor

Ida Risanger Sjursø har forsket på mobbing, og er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Hun forklarer at det å bli utsatt for mobbing kan få store konsekvenser for dem det gjelder.

– Forskning finner for eksempel en sterk sammenheng mellom det å bli utsatt for mobbing og emosjonelle problemer som for eksempel symptomer på angst, depresjon, skolevegring og selvmordstanker. I tillegg finner man også en sammenheng mellom det å bli utsatt for mobbing og nedsatt akademiske prestasjoner. I studier av langtidseffektene av mobbing finner man blant annet flere symptomer på angst og depresjon hos 50-åringer som hadde blitt utsatt for mobbing tidligere i livet sammenlignet med personer på samme alder som ikke hadde opplevd å bli mobbet. Mobbing setter ofte dype spor for dem som har blitt utsatt for det, sier Risanger Sjursø.

– Er det noe som kan gjøre for å redusere andelen som blir mobbet ytterligere?

– I videregående skole kan russegrupper være noe som bidrar til grupperinger og følelsen av utenforskap hos elever. Disse gruppene dannes noen ganger allerede i overgangen fra ungdomsskolen til videregående. Her er det viktig at både skole og foreldre er tett på ettersom det kan få store konsekvenser for de elevene som da ikke føler tilhørighet til en gruppe, sier Risanger Sjursø.

– For å redusere andelen som blir mobbet ytterligere trenger man å jobbe systematisk over tid. Det er blant annet viktig å utarbeide felles standarder på skolen for hvordan en jobber med mobbesaker og ta i bruk gode forskningsbaserte tiltak. Man bør også ha god oppfølging av de elevene som begynner på videregående og allerede har vært utsatt for mobbing tidligere i skoleløpet, legger hun til.

Hun påpeker også at den digitale arenaen gir muligheter for mer skjulte former for mobbing som er vanskeligere å oppdage.

– Forskning viser at mobbingen blir mer skjult dess eldre elevene blir og dette understreker behovet for gode verktøy for å følge med. Dette gjelder både i det forebyggende arbeidet og i undersøkelsen av saker der man har fått melding om mobbing.

Risanger Sjursø forklarer at det er viktig at de som opplever å bli mobbet sier ifra til en voksen som kan hjelpe. Hun mener også det er viktig at skole og foreldre oppfordrer elevene til å si ifra om de ser at noen andre blir mobbet. Hun råder foreldre som finner ut at barnet sitt blir mobbet, til å ta kontakt med skolen, slik at de kan undersøke det og sette inn tiltak.

– Det går også an å kontakte mobbeombudet for videregående skole for råd og veiledning, legger hun til.