«Hjelperytteren» ruller i gang på norske kinoer

– Jeg synes jo dopingsatire, som er blitt brukt, er en fin merkelapp. Selv har jeg hele tiden tenkt det er en mørk komedie, for det er noe tragikomisk i det hele – et mørke i humoren. Det er et dystert og alvorlig tema, men i den håpløse situasjonen oppstår det komikk og humor og absurditet, sier Jannicke Systad Jacobsen til NTB;

– Jeg føler at «Hjelperytteren» er en alvorlig film, og at den er tøysete og bruker humor for å si noe alvorlig.

Ble verre 

Kort skissert handler filmen om den tidligere proffsyklisten Kimberly ‘Kim’ Karlsen (39), spilt av Silje Salomonsen. Hun har akkurat holdt pressekonferansen der hun innrømmer at hun brukte prestasjonsfremmende medikamenter gjennom store deler av karrieren. Men så går det ikke som Kim håpet: At dette var punktum for årevis med løgner og bedrag.

I stedet går startskuddet for en lang utfortur – der alt rakner, både karriere, rykte, familie og selvtillit.

– Hun prøver å si det som det var, tenker at «nå er jeg ferdig med å lyve». For henne var det kjipe med å jukse det at hun måtte lyve: Hun angrer egentlig ikke på det hun gjorde. Men ærligheten lønnet seg ikke, ingen ville høre hvordan det faktisk var, sier Systad Jacobsen, og mener det er en tydelig dramaturgi i slike stå fram-pressekonferanser.

– Du skal skamme deg på rett måte, si du angrer. Man skal gråte, det er et slags show – en performance med et relativt fast løp. Vi lever også i en tid hvor pressen er blitt ganske brutal, det gis nesten terningkast for fremførelsen; om man tror utøverne eller ikke.

Ekstremt dumt 

Jannicke Systad Jacobsen tar historien videre derfra.

– Dette er historien om en som innrømmer doping – og konsekvensene det får for livsvilkårene hennes. Hvordan livet fortsetter etter en dopinginnrømmelse. Vi ser ofte disse pressekonferansene, og så blir det stille i lang tid. Etter å ha ligget lavt i en lengre periode, ute av rampelyset, kommer så «det å snakke ut om den tunge tiden», da gjenoppstår man. Det tenker jeg må være et ekstremt vendepunkt: At du gjør noe ekstremt dumt, og så skal du dra hjem derfra. Hva gjør du da? Hva skjer etterpå – i tiden mellom pressekonferansen og gjenoppstandelsen?

I Kims tilfelle blir det selvransakelse, mindfulnessøvelser og den «angrende selvbiografien» hun begynner å skrive, heter det videre i omtalen.

– Hvorfor tok du sykkelsport – og ikke norsk langrenn?

– Langrenn er veldig rotnorsk, og det er utøverne også. Utenom Petter Northug er det ikke så mange fargeklatter. Sykkelsporten byr på andre typer: Det er også en veldig kul sport, det går raskt, det er høy risiko involvert, det er brutale smertegrenser de skal over, sier filmskaperen, som dro ned og filmet ved det mytiske fjellet Mont Ventoux under Tour de France. Filmplakaten har også polkadottmønsteret fra Tourens klatretrøye.

Skammekrok 

Hun lot seg først «løselig inspirere» av det som fremkom i 2012 om Lance Armstrong og US Postal. Da datt alle skjelettene ut av skapene. Systad Jacobsen la «Hjelperytteren»-handlingen til samme tid, rundt tusenårsskiftet – da det ikke fantes tester for EPO.

– Filmen utspiller seg i en idrett og et tidspunkt hvor det ikke er en påstand at det var utbredt i doping: Det er fakta. Vi valgte å la den handle om kvinner, for der har det ikke vært noen store skandaler, forklarer hun.

Agnes Kittelsens rollekarakter syklet sammen med Kim og tar avstand fra henne, på klassisk vis, ifølge Systad Jacobsen.

– Alle står sammen om hemmeligheten, som de fleste drev med. Men når én blir tatt, blir vedkommende det moralske utskuddet, som er moralsk forkvaklet. Men når så mange gjør det, betyr det at også fine folk kan gjøre dumme ting. Når man på denne måten setter noen i en skammekrok, er det ikke lett å få alle kort på bordet, legger hun til.

Bare yoga 

Hovedrolleinnehaver Silje Salomonsen har uttalt til VG at hun tidligere bare har drevet med yoga, så hun måtte legge seg i trening.

– Jeg sykler vanligvis en DBS med barnesete som jeg leier ned bakkene, sier hun til avisen og medgir at hun datt mange ganger og syntes det var skummelt å klikke føttene fast i pedalene og sette utfor.

Hvorfor valget falt på henne, forklarer regissøren slik:

– Hun har en naturalistisk spillestil, samtidig som hun har dette rotnorske over seg – noe jeg tenkte ville gi henne troverdighet i rollen som idrettsutøver. Silje skulle også spille en tidligere proffsyklist som har lagt opp, så hun behøvde ikke trå til i lange sykkelløpsscener.