Trygve Skaug har et budskap han selv ville ønsket seg

«Du kommer til å klare det

(sånn nå har du det

svart på hvitt)»

Slik lyder et av diktene i Trygve Skaugs nye bok, «Følg med nå». I sin helhet.

Eller som dette, et dikt som allerede er likt og delt og spredd mange ganger i sosiale medier, særlig på Instagram:

«Jeg bærer ganske tungt allerede

så hadde du fulgt med

hadde du ikke gitt meg

en treer i gym».

Det går over

«Følg med nå», er allerede en suksess, trykket i nytt opplag kun få dager etter at den kom ut. 6000 eksemplarer er langt over det vanlige opplaget for norske diktsamlinger.

– Jeg vil at det skal stå et sted. I ei bok. Svart på hvitt, at «nå må du følge med litt, for nå kommer det noe viktig. Og det viktige er at selv om ting kanskje er kjipe og fæle akkurat nå, så kommer de ikke til å være sånn resten av livet. Og det er ikke du som har gjort noe gæli heller. Du er god, ting blir bedre». Det budskapet der, i ei bok der du kan ta bilde av diktet og sende videre om det trengs, fra en voksen fyr du kjenner fra internett, og som virker ganske ålreit på nett i hvert fall. Det hadde jeg ønska meg sjøl, da jeg sto midt i mi kaotiske ungdomstid, sier Trygve Skaug til Dagsavisen.

Til ungdommen

«Ganske ålreit» er en underdrivelse. Store deler av året turnerer Trygve Skaug landet på kryss og tvers fra nord til sør, med gitar og tangenter og sanger på norsk. Han har over 78.700 følgere på Instagram. Likevel tar han seg tid til å svare på de personlige meldingene fremmede sender ham. Også når det er vanskelig å vite hva man skal si.

– Jeg har noen innbokser på nett hvor jeg snakker ganske ofte og mye med unge mennesker. De skriver til meg, forteller oftest om ting de sliter med, og av og til om fine ting. Dikta i «Følg med nå» er skrevet direkte til noen av disse unge folka. Mange spør faktisk direkte. «Har du noen ord til meg», ber dem, og det syns jo jeg er såpass fint spurt at jeg prøver å finne noen, sier han.

Femten år

«Okei

lukk øynene

og se for deg

deg selv om femten år

komme til deg nå

og si at det der

det går over»

Mental helse

Andre ganger er det ikke så lett å finne orda.

– Det kommer av og til ting som er veldig heavy, hvor det er tydelig at det jeg først og fremst skal være han som sier at ok, jeg ser deg og hører deg, men det er kanskje ikke jeg som faktisk skal gjøre noe. Du må prate med en voksen du kjenner, med læreren eller naboen eller med foreldra dine om det går. Og så kan du gå inn på sidetmedord.no og skrive der – det er Mental Helse Norges eget nettsted. Og det skjønner ungdommene, at de jo snakker med en som ikke egentlig kjenner dem, men som gadd å svare likevel. De har liksom sendt opp et nødbluss, og så var det en som så det. Det er sterkt å være den personen. Jeg vil gjerne være den. Men jeg må henvise videre, sier Trygve Skaug.

Livsvisdom

Om det «egentlig» er poesi han driver med, og ikke bare slagord, bryr han seg mindre om å definere.

– Jeg veit jo veldig godt at jeg befinner meg i gråsona mellom korte dikt og quotes, sånne søte sitater med livsvisdom som tante Mari kunne hatt på veggen, skrevet i en artig font. Innimellom går jeg så nær sånne sitater som jeg bare tør. Men i «Følg med nå» er det også mange dikt som er altfor tunge til å ha på veggen. Og dikt som er for lange for Instagram, sier han.

D e g

«Du trenger ikke

imponere

noen andre enn meg

og jeg er jo solgt

for lengst

så ikke gidd

jeg vil ha

d e g

ikke de greiene der».

Feeden former

Andre igjen, får akkurat plass i et lite kvadratisk foto på noen få centimeter på en mobilskjerm.

– Instagram-poesi blir veldig forma av det folk ellers har i feeden sin. Man sitter der og scroller, forbi bilder av folk på ferie i Amerika, pene bygninger, hva som helst, og så dukker det plutselig opp et dikt. Rammene rundt diktet er helt annerledes hos meg enn hos deg. Et dikt jeg skrev om hvor sårt det er gå fra hverandre, dukka opp i noen andres bryllupsinvitasjon. De hadde helt andre assosiasjoner og tolkninger enn det jeg la i det. Sånt syns jeg er kjempegøy. Og akkurat med «Følg med nå» føler jeg meg veldig avslappa på at disse dikta er skrevet til dem som trenger dem. Om andre også liker dem, er det fint. Men om kritikere i andre miljøer ikke syns det er «skikkelig poesi» eller noe sånt, så gjør ikke det noe. Det er ikke de som skal bruke det.